Ut av skyttergravene og inn i det nye året

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Utgangen av året er som alltid fylt med refleksjoner i de fleste bransjer. For  meg er det salige John Lennon og Yoko Ono som oppsummerer tilstanden: War is over - if you want to!

Sammenhengen er kanskje litt søkt, men John og Yokos klassiker dukket opp i hodet mitt etter flere konstruktive møter nå på tampen av året med relaterte myndigheter og bransjeorganisasjoner. Kanskje skyldes det at året så langt for mange var preget av, om ikke krig, så i hvert fall høyrøstet debatt knyttet til Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) sitt arbeid med nye energiregler i teknisk byggforskrift (TEK15). Men stemningen fra disse møtene fikk meg til å ville dele ut noen virtuelle blomster til folk vi kommer til å snakke og diskutere mer med i 2014.

Den første går rett og slett til Dibk. Arbeidet med TEK15 er en formidabel jobb og det er ikke enkelt når byggebransjen og energibransjens verdensbilder møtes i debatt om tekniske veivalg som helst skal stå seg i et hundreårsperspektiv og samtidig bidra til ganske så kortsiktige utslippsmål. Direktoratet skal ha ros for en lydhør og åpen linje i arbeidet så langt - og heldigvis har energibransjen etterhvert klart å komme med konstruktive innspill i en debatt som i starten var solid plantet i byggverdenen. Flere innspill kommer på nyåret. Vi er derfor veldig spent på hva som til slutt blir innholdet i "den lukkede konvolutten" med direktoratets forslag som skal leveres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i februar.

Den andre blomsten går til Norsk Teknologi. De som har fulgt debatten de siste årene, har nok fått med seg at vi ofte har vært uenige i sentrale spørsmål om rammevilkår, noe som også er tydelig på deres hjemmeside, og da blir det lett at man sitter på hver sin tue hver gang spørsmål vi begge er opptatt av dukker opp på dagsorden. Kudos, som det heter her på internett, går derfor til NTs direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, som takket ja til å delta på et møte "med fienden" i Energi Norges fagforum varme i november. Den dialogen fortsetter allerede i januar, ettersom både vi og NT kikker på alternativer for en tredje vei i TEK15-debatten om systemgrenser.

Den tredje blomsten går til noen som i utgangspunktet står oss nær, men som vi definitivt trenger å styrke samarbeidet med: VVS-foreningen. Fagsjef Knut Olav Knudsen skal ha stor ros for med et kritisk blikk på egen bransje å ha tatt tak i sentrale spørsmål rundt vannbårne varmeløsninger. Hvorfor er ikke rørleggerne mer på hugget i dette markedet? Vi er mange som står hardt på at vannbårne systemer i bygg er avgjørende viktig for å sikre den energifleksibiliteten Norge trenger i framtiden, men da må de systemene faktisk fungere. Og der har rørleggerbransjen en nøkkelrolle, noe vi også klart ser. Agder Energi Varme har gjennom året hatt et spennende prosjekt hvor de har gått inn i byggene for å se på hvordan man kan gjøre de vannbårne løsningene enklere, bedre og rimeligere. Efaringene derfra, og Knudsens tanker, kombinert med interesse fra flere aktører på byggsiden, gjør at vi nå setter i gang et felles arbeid på tvers av bransjeorganisasjonene. Målet er å samle og vise fram de gode løsningene og sørge for at markedet etterspør dem. Dette kommer det mer om på nyåret.

Det er selvsagt mange flere blomster som kunne deles ut, men jeg nøyer meg nå med en fellesblomst til alle dere som kommer ut av gamle skyttergraver og tenker nytt.  John og Yokos kommentar til verdens tilstand sitter som alltid tungt i magen og er en preken vi alle burde minne hverandre på når champagnekorkene skytes inn i det nye året.

Helt til slutt et lite postkort til dere alle fra fantastiske Harstad hvor vi i Norsk Fjernvarme hadde vårt årsmøte i mai. Vi tar med oss godstemningen derfra inn i 2014. Godt Nytt År!

Er det ikke miljøvennlig å ta vare på spillvarme?

Kommunikasjonsjef
Trygve Mellvang-Berg

Enkelte aktører i pelletsbransjen er skeptiske til fjernvarme som miljøvennlig energiløsning i morgendagens bygg. Det har de ingen grunn til å være.

Hans Ivar Morken, daglig leder i Pemco Trepellets, er blant dem som stiller spørsmål ved fjernvarmens miljøverdi etter å ha deltatt på et møte om de nye energireglene som kan komme i neste utgave av byggteknisk forskrift (TEK15).
- Jeg registrerer at det trolig vil bli mer fokus på energikvalitet og mengde levert varme, det er bra, men når fjernvarme blir betegnet som miljøvennlig, skulle det gjerne vært mer fokus på hva fjernvarmeanleggene bruker som energibærere, det fyres jo med søppel, som inneholder mye plast, og det fyres med gass på toppen, sier Morken til VVS-forum.
Odd Viddal, teknisk sjef ved Roth Nordic, følger opp i samme leie. Han undrer seg over at "man ikke snakker om hva man fyrer med" når det gjelder fjernvarme.

For å ta det første først. Vi i Norsk Fjernvarme snakker mye "om hva vi fyrer med". Vi gjør det vi kan for å få mer oppmerksomhet om hvor våre medlemmer henter energien fra - og det kan være fra så mangt. Nærmest hva som helst kan brukes til å varme vannet i fjernvarmerørene. Det dukker opp nye anlegg for solvarme, fjordvarme og effektiv forbrenning av pellets blant mye annet, mens fossile brensler er på full fart ut av bildet.

Vi sendte ut en pressemelding tidligere i høst, som  blant andre Teknisk Ukeblad slo opp, hvor den nasjonale fjernvarmemiksen går klart fram. Olje utgjorde i fjor bare 2,4 prosent av energikildene, mens gass lå på 5 prosent. Utfasingen av fossile kilder er en pågående revolusjon i bransjen. For tiden investeres det i fornybare løsninger overalt, som for eksempel i Oslo, noe som trolig vil gi enda bedre tall framover.

Både Morken og Viddal trekker fram at "det fyres med søppel". Ja, nesten halvparten av fjernvarmen som ble produsert i fjor ble hentet fra forbrenning av restavfall. Men hva slags "fyring" er det snakk om? Siden 2009 har det heldigvis vært ulovlig å deponere restavfall og den mest miljøvennlige løsningen er å brenne det. Slik forbrenning må altså finne sted, uavhengig av fjernvarmen. Er det da galt av fjernvarmebedriftene å ta vare på den varmen som forbrenningen genererer? Å "fyre med noe annet" er i disse tilfellene ikke et alternativ, for avfallet må uansett i ovnen.

Det er selvsagt viktig at det bare er nødvendig forbrenning som finner sted, og at kildesortering, gjenbruk og materialgjenvinning av plast og annet er så god som overhodet mulig i forkant. Det er et budskap vi jobber tett med Avfall Norge om. At energien fra dette restavfallet kan gi varme tilbake til bygningene i byen, er et miljøvennlig og framtidsrettet kretsløp fjernvarmen er stolt over å være en del av. Fossilt er det i hvert fall ikke.

Miljøavgifter virker!

Daglig leder Heidi Juhler

"Grønne skatter – blå klimaløsning?" var tittel på frokostmøtet til Fremtiden i våre hender jeg var på i morges. Økonomiprofessor Bård Harstad fra Universitetet i Oslo viste hvordan direkte skatter og avgifter på adferd man ikke ønsker gir mest effekt. Subsidier og belønning er bra, men mindre effektfullt, og kvoteordninger gir markedsvridninger som gjør at tiltaket ofte feiler, påpekte han under sin egen overskrift "Grønne skatter - er egentlig blå".

Dette er en analyse vi i Norsk Fjernvarme støtter fullt ut. Miljøavgifter virker - de får faktisk folk til å bytte fra fossilt brensel til fornybart.

I et marked med lave elpriser som i dag hjelper det lite med enøkmidler til solstrøm og varmepumper: strømmen er rett og slett for billig til at folk utover spesielt interesserte bryr seg. Og alle vet at markedet for Co2-kvoter ikke fungerer.

Høyres Heidi Nordby Lunde, Frps Gjermund Hagesæter og Venstres Ola Elvestuen deltok i debatten på frokostmøtet, og alle var for grønne skatter. Fra NHO kom det spørsmål om hvorfor regjeringen øker elavgiften når man samtidig skal satse på elbiler og elektrifisere transporten. Ikke overraskende svarte Nordby Lunde og Hagesæter at økningen ikke var deres forslag og at Venstre måtte svare for økningen. Men dessverre var Ola Elvestuens svar noe uklart: at kraften i Norge er fornybar, men at den er en del av et nordisk og norderuopeisk marked, som har innslag av fossil strøm. Derfor er det et mål å redusere elforbruket, sa han.

Riktig svar er at man bruker el til ulike formål. Det er god miljøpolitikk å elektrifisere sektorer som ikke har andre alternativer enn fossilt, men det er ikke greit å øke direkte el i varmemarkedet, for der har vi gode, rimelige  og fornybare alternativer. En løsning kunne være å innrette elavgiften mot varmemarkedet og slik rendyrke den som en miljøavgift. Da blir den mer formålsrettet, men ingen på Stortinget har tatt den ballen.

Å styrke alternativene til el i varmemarkedet handler ikke bare om miljø, men også om fleksibilitet i energisystemet. I overskuddsperioder kan el benyttes i vannbårene systemer på linje med annen spillvarme. I underskuddsperioder kan andre energikilder erstatte el nærmest på timen. Det er tydeligvis vanskelig å ha mange hensyn i hodet på en gang, men disse sammenhengene skal vi fortsette å minne politikerne om.

Riksrevisjonen retter baker for smed

Daglig leder Heidi Juhler

I en fersk rapport kritiserer Riksrevisjonen Enova for ikke å gjøre jobben sin. Målene nås ikke fordi flere prosjekter blir kansellert. Resultatet er at Enova sitter igjen med penger de ikke blir kvitt. Men Enova kan ikke lastes for at andre politiske virkemidler spenner beina under deres virksomhet.

Riksrevisjonen peker helt korrekt på i sin rapport at lave strømpriser og lave CO2-kvotekostnader gir liten investeringsvilje for aktørene innen fornybar varme og energieffektivisering.  Og strømprisen kommer fortsatt til å være lav. En av årsakene er det vedtatte målet om 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 til 2020 ved hjelp av grønne sertifikater i et felles norsk-svensk marked. Dette er åpenbart viktig for å nå mål om fornybar energi, men når Stortinget i sommer sa nei til flere utenlandskabler, vil masse innestengt kraft redusere prisene ytterligere ettersom sertifikatprisen ikke er høy nok til  å løfte markedet.

Samtidig økes bevilgningene til Enova, som leter med lys og lykte etter investeringsvillige aktører. Enova selv mener at kritikken fra Riksrevisjonen er unyansert og at det er et stort behov for markedsutvikling og teknologiutvikling innen varme og energieffektivisering. Enova følger bare avtalen med OED. Riksrevisjonen konkluderer med at det er "uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging" Men problemet er heller at at andre virkemidler drar i ulike retninger.

Solberg-regjeringen med støtte av Venstre og Krf hadde en unik mulighet til å gjøre noe for å hjelpe Enova ved å beholde den økningen i elavgiften som regjeringen Stoltenberg endelig lanserte etter åtte år, men de turte ikke å ta den helt ut. Det endte med en liten økning, men den monner ikke. De andre nordiske landene har høye elavgifter som gjør det lønnsomt å drive med enøk og fornybar varme, samtidig som de investerer stort i fornybar kraft.

Det er derfor større grunn til å kritisere politikere som forventer investeringer i energieffektivisering og fornybar varme i et marked hvor strømmen er billigere enn alle andre alternativer. Vi trenger fornybar kraft i Norge, som kan erstatte olje og gass i mange sektorer. Men vi trenger også mer fornybar varme.  

Vi bruker fortsatt nærmere 70 prosent direkte el til oppvarming i Norge, noe som gir liten fleksibilitet i vårt vannkraftbaserte kraftsystem. Derfor er energiomlegging fortsatt et politisk mål. Vi trenger mer vannbårne systemer i bygg for å bidra til å balansere energisystemet mellom tørrår og våtår. Og da er vi rett inn i debatten om passivbygg trenger varme om vinteren. Den skriver jeg om en annen gang.

Stortingspolitisk remis

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

For en uke siden skrev jeg om Siv Jensens forhandlingsbudsjett og i dag var forhandlingene over. De fire borgerlige partiene har greid å bli enige om et statsbudsjett for første gang. Heldigvis fikk de to juniorpartnerne Venstre og Krf med seg storesøstrene i regjeringen på en noe grønnere sluttsum enn det det lå an til for en uke siden.

Flere har bemerket på Twitter i dag at den borgerlige pressekonferansen om statsbudsjettet ikke nådde opp mot Magnus Carlsens kamp om verdensmestertittelen i sjakk i India. Men i motsetning til Carlsens kamp, endte statsbudsjettet i et slags stortingspolitisk remis:

Rammene i budsjettet er i stor grad lagt av den rødgrønne regjeringen, dagens blå regjering tok innholdet noen trekk til høyre, mens Krf og Venstre trakk det hele litt tilbake igjen.

Vi i Norsk Fjernvarme har den siste uken gjort vårt for å vise det fornuftige i å få på plass den lille påplussningen i elavgiften som de rødgrønne hadde lagt inn. Både Venstre og Krf hadde det med på lista da de satte seg til forhandlingsbordet. Iherdig innsats fra de to førte til at økningen er inne igjen, men bare med halvparten av det som lå i de rødgrønnes budsjettforslag.
- Det satt veldig langt inne, kunne en kilde nær forhandlingene fortelle meg i dag.

Det er gledelig for alle produsenter av fornybar varme at elavgiften løftes, ettersom fjernvarmeprisen for det meste er bundet til strømprisen. Den lille økningen på et halv øre per kilowattime går rett inn på bunnlinjen for dagens og framtidens fornybare fjernvarmeprosjekter. Økningen er ikke stor, noe som knapt gjør den merkbar for elkundene, som uansett nyter godt av allerede svært lave priser. Samtidig bærer økningen bud om vilje også i det nye regjeringsflertallet til mer vekt på grønn avgiftspolitikk som blant annet vil gi mer fornybar varme.

Ingen av partiene er satt i matt etter den siste ukes sluttspill, men det har vært intenst. For vår del ble regjeringens to trekk tilbake fra forgjengernes forslag etterfulgt av ett trekk fram fra sentrumspartiene. I sum blir det framgang - og en smakebit på at de politiske sjakkspillet er tilbake på Stortinget igjen.

Siv Jensens forhandlingsbudsjett

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Finansminister Siv Jensen (Frp) mener det var mange snubletråder som ventet på henne i budsjettforslaget hun overtok fra de rødgrønne. Etter tre uker med "opprydding" legger hun ut noen nye til samarbeidspartnerne i Venstre og KrF. Og flere av dem handler om klima.

Siden dette er en blogg om varme, skal jeg ikke komme inn på elbilbransjens ramaskrik etter Transnova-kutt, miljøbevegelsens ramaskrik om budsjettkutt i regnskogsatsingen eller bistandsorganisasjonenes ramaskrik om bistandskutt. Men at dette er saker både Venstre og Krf kunne tenke seg å endre på, er åpenbart.

For oss i Norsk Fjernvarmes del vil kampen de neste dagene stå om å få beholde den lille økningen i elavgiften som den rødgrønne regjeringen la opp til, men som Siv Jensen har fjernet.

I et marked med lave strømpriser - og med utsikter for lave strømpriser i lang tid framover - er ikke et lite påslag i elavgiften spesielt betydningsfull for den jevne strømkunden og det har vært lite oppmerksomhet om denne økningen. Men for alle som jobber med energieffektivisering, er den svært viktig. Det er den også for fjernvarmebransjen, som har sine priser regulert til strømprisen. Litt høyere elavgift slår rett inn på lønnsomheten til fornybare varmeprosjekter og ville derfor vært en velkommen håndsrekning til en bransje med lave marginer.

Den nye regjeringen har hatt høy profil på nettopp ENØK-arbeid og olje- og energiminister Tord Lien har lovet å satse på "mykje lys og mykje varme". Dermed er det underlig at akkurat denne delen av det rødgrønne budsjettet blir endret. Litt høyere elavgift er en effektivt og ubyråkratisk måte å sørge for mer fornybar varme i Norge.

I Venstres alternative budsjett tar partiet til orde for en større økning av elavgiften enn den de rødgrønne la opp til - og Unge Venstre er svært skuffet over regjeringens kutt på dette feltet.

Vi har derfor et visst håp om at Venstre får dette på plass igjen, men dette er åpenbart nå en brikke i den store tautrekkingen som starter i Stortinget mandag, når de fire samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og Krf setter seg ned rundt forhandlingsbordet.

Etter åtte år hvor Stortingsflertallet satt i regjering, er ikke regjeringens budsjettforslag lenger en fasit som presenteres Stortinget. Det Siv Jensen presenterte fredag var et forhandlingsbudsjett. Først når Finanskomiteen kommer med sin innstilling til resten av Stortinget 20. november får vi fasiten.

Den nye regjeringen: Mykje kraft, men lite varme

Daglig leder Heidi Juhler

Den nye regjeringens energipolitikk inneholder mye kraft og olje, men mangler dessverre en strategi for å utvikle Norges store fornybare varmeressurser. Det er synd, for Norge har mye å tjene på et mer fleksibelt energisystem.

I de store byene står fjernvarme i dag for opptil 30 prosent av effekten i energisystemet på de kaldeste dagene. Alle strømkunder bør være veldig glad for at fjernvarmen tar ut denne effekten når kulda setter inn. Denne "fjernvarmebufferen" kan bli enda større etter stor utbygging av nettkapasitet de siste årene - hvis det satses på fortetting der rørene ligger.

Samtidig sørger nye, innovative teknologiske løsninger for at alt fra fjordvarme til solenergi kan benyttes i effektiv storskalaproduksjon av grønn varme, sammen med spillvarme fra avfall og industri som ellers ville gått tapt. Dette samfunnsregnskapet går i pluss. Når de store produsentene nå også har på plass fornybare spisslastløsninger, blir også miljøregnskapet svært positivt.

Fjernvarmeprodusentene har latt miljø være mer enn festtaler og sørget for at fossile energikildersnart er historie i fjernvarmen i Norge. Den nye regjeringen kommer til dekket bord, med en fjernvarmenæring som står klar til å levere enda mer fornybar varme, slik at Norge vil ha mindre behov for fossil energiimport når kulda setter inn. Det er synd at dette ikke reflekteres i regjeringserklæringen.

Samtidig er det bra at regjeringen vil ha et sterkt og målrettet Enova, og at utfasingen av oljefyrer skal skjer fortere. Det er også positivt at regjeringen vil satse på Norge som en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon, men skuffende at regjeringserklæringen i liten grad legger vekt på den viktige rollen fornybar fjernvarme har å spille i lavutslippssamfunnet.

Når den nye regjeringen skriver at "en sterk kollektivsatsning vil gjøre at byene kan vokse og klimautslippene gå ned" klarer de ikke å se at de gjelder like mye for energi som for samferdsel.

Mest bekymringsfullt er det at erklæringen har en formulering som kan tolkes som en reversering av det pågående arbeidet med å fjernediskrimineringen av fjernvarme i Energimerkeordningen. Vi har nok av parodiske eksempler på hvordan ordningen i dag spenner beina under effektive, fornybare varmeløsninger ettersom fjernvarme vanskelig oppnår A-merke slik ordningen fungerer i dag.

Det er mye å ta tak i for fornybarnæringen framover. Vi har registrert at både Venstre og KrF er beredt til å føre regjeringen i en grønnere retning gjennom sitt arbeid i Stortinget. Det vil vi bidra til.

De blåblå har mer grønn varme i vente

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Har du noen gang kjent den gode følelsen når noe du har jobbet hardt for over tid endelig begynner å gi resultater?

Denne uken kunne vi i fjernvarmebransjen glede oss over ny statistikk som viser at alt arbeidet med å fase ut gårsdagens fossile energikilder nå virkelig begynner å bære frukter. Bare litt over to prosent av energien i fjernvarmen i fjor kom fra olje - og vi har håp om at tallene i år kan bli enda bedre.

Det er en utvikling vi håper de blåblå regjeringsforhandlerne på Sundvollen er klar over, når de nå skal konkretisere hvordan regjeringen skal øke utbyggingen av fornybar energi.

Som Teknisk Ukeblad meldte i sin artikkel om våre gode tall, vil for eksempel Hafslund, som står for en tredel av fjernvarmeproduksjonen i Norge, denne vinteren kunne benytte fornybar spisslast fra sin nye biooljebaserte fjernvarmesentral på Rodeløkka sentralt i Oslo. Sentralen i den gamle sjokoladefabrikken til Freia er et imponerende stykke ingeniørkunst på små flater og de som har anledning burde møte opp når den offisielt åpnes 9. november.  I tillegg kommer Hafslund med et nytt pelletsanlegg på Haraldrud, som vil styrke fornybarandelen ytterligere.

Samtidig tenkes det nytt også mange andre steder i fjernvarme-Norge. Man kan jo bruke veldig mange forskjellige energikilder til å varme vann - og fjernvarmens styrke er at man sørger for å utnytte det i stor skala. Mange hevet nok øyenbrynene da Akershus Energi Varme satte i gang arbeidet med sitt solfangeranlegg på Lillestrøm som åpnet i juni. Etter noen måneders drift leverer anlegget over forventing - og ved hjelp av en stor termos som kan lagre varmtvann, brukte selskapet i september til og med solvarme som spisslast om morgenen i sitt fjernvarmesystem.

Andre steder er det fjordvarme som gjelder - som i miljøbyen Drammen. På Fjernvarmedagene i slutten av oktober arrangerer vi en befaring på Drammen Fjernvarmes nye varmesentral på Brakerøya, som effektivt og miljøvennlig bruker brakkvannet i Drammensfjorden til både varme og kjøling for bygninger i byen. Varmepumpen som brukes er faktisk helt unik i verdenssammenheng!

Det er moro å se hvordan disse selskapene, og veldig mange andre, for tiden presenterer storskalaløsninger med ny fornybarteknologi som også leverer på de kaldeste dagene. Satsingen gir både forsyningssikre, effektive løsninger og lavere utslipp. Det er en uslåelig kombinasjon landets nye regjering bør merke seg.

Seilbåt eller seilcruise?

Daglig leder Heidi Juhler

Hvorfor kjøpe og vedlikeholde en seilbåt når du kan være gjest på et større seilcruise? Det er et av mange spørsmål stilt på fjernvarmens klimatoppmøte i går her i New York (District Energy Climate Summit).

Seiling ser lett ut, men krever seilferdigheter, ellers tar du en stor risiko når du er langt fra land og det blåser opp. Slik er det med energiforsyning også.

Gir det mening at byfolk, godt vant med trikk og T-bane, installerer solceller, varmepumper og vindmøller på hvert bygg, når de kan nyte gleden av kollektiv, miljøvennlig infrastruktur som fjernvarme?

Det er derfor noen av oss velger å bo i byen, for å få disse godene på døra. Å velge sin egen varmeforsyning er blitt en motesak blant enkelte. Men hva er det mest miljøvennlige, å løfte i flokk slik at innsatsen monner eller enhver for seg selv? Og hva med vinterkulda og sikkerheten?

Fjernvarmen har hatt godt av å bli grønn og er nå CO2-nøytral. Samtidig leverer den hele året og under kritiske forhold. Det er gjennomgangstonen på klimatoppmøtet her i New York når vi hører om lokale fjernvarme og kjølesystemer i Europa og i USA: kundene får den varmen og kjølingen de har bestilt, uansett Sandy eller «vanlig» ekstremvær som ingen har garanti mot.

Studier fra Danmark viser at utslippene fra huspiper i Københavns forsteder har 10 ganger mer sot og partikler enn lufta på Kongens torv en travel mandag morgen. Fjernvarmen i København bruker brensel som ikke er så enkelt å håndtere i hvert bygg. Der fjernvarmen må installere renseteknologi og måler alle utslipp, er det ingen krav for små systemer i bygg. Samtidig er det nå en gang slik at man ikke greier seg med solceller og varmepumper hele året, men uansett må ha påfyll de kaldeste dagene.

Derfor: bygg det som er best for folk  og miljøet i byen. Fjernvarme er en luksus som skal nytes av de som får det. La de profesjonelle ta seg av sikkerheten.

Hipt med fornybart?

Daglig leder Heidi Juhler

En hver adferds- eller samfunnsendring som får oppmerksomhet fra mennesker med høy anseelse vil øke sin utbredelse. Det er derfor kjendiser brukes i reklame. Det er derfor Bill Clinton talte under Obamas valgkampavslutning.

Nå har det fantastiske begynt å skje, at bruk av fornybar energi til varme, lys og transport blir omfavnet av store deler av befolkningen. Skuespillere, hotellkonger, arkitekter og filosofer leder an og forteller med stolthet om sine valg av miljøvennlige og CO2-gjerrige kontorbygg, hus, hytter og matretter. De flyr riktignok like mye rundt i verden på ferier og kongresser, men det blir kanskje uhipt snart?

Denne tendensen til å ville vise frem sin miljøvennlighet gir mye positivt, men kan kanskje ha noen uheldige sider. Hvis det er ønsket om å vise seg, så kan kanskje valg av energiløsning for det nye prestisjebygget være en solanlegg, eller en bauta av en vindmølle? Om CO2-regnestykket viser at det hadde vært mer miljøvennlig å koble seg til fjernvarmeanlegget som allerede ligger klart, gir det kanskje ikke like fine avisoppslag?

Vi har en stor oppgave å vise folk at fjernvarme kan være bærer for den mest miljøvennlige varmen, stadig mer uavhengig av fossilt brensel. Historier om nye løsninger i fjernvarmen blir godt mottatt hos lokalmedia. Bruk anledningene. Er det mulig for fjernvarmen å konkurrere med kjendisenes løsninger og de store byggenes miljøfaner ?