Ødeleggende feilslutninger om avfallsvarme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Norge skal bli et lavutslippsamfunn og Miljødirektoratet leverte i høst det som skal være myndighetenes faktagrunnlag for å komme dit. Dessverre inneholder rapporten noen ødeleggende feilslutninger om utslipp fra fjernvarme.

I rapporten "Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling" identifiserer Miljødirektoratet norske utslipp og skisserer i brede linjer tiltak som må til for på veien til lavutslippssamfunnet. Dette er et viktig arbeid.

Siden energiproduksjonen i Norge stort sett er fornybar eller CO2-nøytral, er den i liten grad omtalt. Direktoratet beregner likevel at energiforsyningen sto for 2,9 prosent av Norges utslipp i 2012. Siden kraftsektoren er nær utslippsfri, hvor kommer da CO2-en fra? Jo, gasskraftverket på Mongstad, kullkraft på Svalbard – og fjernvarme, skriver direktoratet. At gass og kull genererer utslipp er velkjent, men hva med fjernvarmen? For tallene i rapporten rimer dårlig med utviklingen i vår bransje, hvor nå grunnlasten er fornybar eller CO2-nøytral og hvor også spisslasten blir grønnere og grønnere.

Svaret er avfall. Miljødirektoratet har i rapporten valgt å legge alle utslipp fra forbrenning av restavfall til fjernvarmesektoren. Altså ikke bare avfallsvarmen som brukes til fjernvarme, men også den som ikke brukes til fjernvarme. "Avkjølt fjernvarme", altså. Et begrep uten mening og den første feilslutningen.

Feilslutning nummer to er en inngrodd oppfatning om at avfallsforbrenning er til for å lage fjernvarme. Det stemmer faktisk ikke når direktoratet skriver at "avfall er den viktigste ressursen i fjernvarmen". Det er spillvarmen fra forbrenningen som er den viktigste ressursen. Restavfallet skal forbrennes uansett, for å legge det på dynga ble forbudt i 2009. Forbudet er fornuftig, ettersom det gir fire ganger så høye klimagassutslipp å legge restavfallet på deponi sammenlignet med forbrenning. Forbrenningen er altså i seg selv et viktig tiltak for å redusere utslipp.

Siden forbrenningen finner sted uansett, blir det egentlige spørsmålet for fjernvarmesektoren om man skal ta vare på varmen forbrenningen genererer eller ikke. Alle er enige om at det er lurt å ta varmen i bruk, også Miljødirektoratet, som gjerne vil ha strengere krav til energigjenvinning ved forbrenning. Problemet er imidlertid at slik direktoratet ser det, er det brukeren av denne spillvarmen som blir sittende med ansvaret for utslippet fra forbrenningen.

Poenget med å identifisere utslipp i en sektor må være å få på plass tiltak for å kutte dem. Utslippskutt fra avfallsforbrenning håndteres av avfallssektoren og oppskriften er å følge avfallshierakiet og sortere ut mest mulig gjenvinnbare ressurser fra det som må forbrennes. Dette støtter vi i Norsk Fjernvarme helt og holdent. Men den eneste måten fjernvarmen kan "kutte sine utslipp" fra bruk av avfallsvarme er å la kråkene få den isteden. Nei, forresten, også når avfallsvarmen ikke brukes til fjernvarme er visst fjernvarmen utslippsansvarlig, ifølge direktoratets logikk.

I nasjonal sammenheng er utslippsfordelingen kanskje ikke så interessant. Det store problemet oppstår når Miljødirektoratets feilslutning gjøres om til utslippsregnskap for eiendomsaktører, kommuner og andre lokalt. Med en brun vekting av fjernvarme, gir det positiv effekt i eget utslippsregnskap å kutte ut varme fra avfallsforbrenning. Men ingen utslipp kuttes i virkeligheten, siden forbrenningen uansett finner sted.

Løsningen er å se på avfallsvarmen som CO2-nøytral energi, slik som all annen spillvarme, som er en viktig ressurs å bruke for å realisere lavutslippssamfunnet.  Å straffe fjernvarmen for å bruke denne spillvarmen, blir meningsløst.

Kortslutninger fra Norsk Teknologi

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Norsk Teknologi-direktør Tore Strandskog blander sammen tilknytningsplikt for fjernvarme og kostnader ved vannbåren varme i en uredelig røre i sin kamp for elektriske oppvarmingsløsninger.

I et innlegg på vvsaktuelt.no 6. august går Strandskog hardt ut mot tilknytningsplikten norske kommuner har mulighet til å innføre i konsesjonsområder for fjernvarme. Den "hindrer nytenking og energiløsninger i bygg" og er "et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet", får vi vite. Det er lov å mislike politiske vedtak, men det kreves et noe høyere presisjonsnivå enn det Strandskog oppviser når det skal argumenteres mot dem.

En av kortslutningene fra Strandskog er å sette lavenergibygg og fjernvarme opp mot hverandre. Selv om varmebehovet per kvadratmeter går ned med nye byggekrav, går antallet kvadratmeter opp i de sentrale strøkene hvor fjernvarmen finnes – i takt med den store urbaniseringen Norge opplever. For store boligblokker kommer det stabile behovet for tappevann og baderomsvarme hele året i tillegg. Det gjør at det fortsatt vil være et betydelig varmebehov som må dekkes.

Norge trenger både fjernvarme og lavenergibygg. Rasjonale bak tilknytningsplikten er at kommunene ønsker å utnytte det åpenbare, samfunnsøkonomiske potensialet ved å se dette behovet i sammenheng, framfor at det bygges energisentraler i hver bykjeller. Slik sikrer man at byene utrustes med infrastruktur som gjør det mulig å forsyne bygningene med miljøvennlig energi i stor skala også når det er som kaldest på vinteren.

En annen kortslutning fra Strandskogs side er å blande sammen anleggsbidrag for tilknytning til fjernvarme med utgiftene en utbygger har til installering av et vannbårent varmesystem. Dette er to forskjellige ting, noe Strandskog egentlig vet godt. I rapporten Norsk Teknologi førte i pennen i 2012, som Strandskog viser til i sitt innlegg, påpekes det helt korrekt at "de 
fleste
store bygg uansett 
installerer 
vannbaser t
distribusjonssystem
for
 varme
 og
 eventuelt 
kjøling" uavhengig av tilknytningsplikten, siden dette følger av paragraf 14.7 i byggeteknisk forskrift.

Vannbåren varme og kjøling er gjerne selve forutsetningen for å realisere de prosjektene med høye energimål som Strandskog mener tilknytningsplikten hindrer. I hans egen rapport trekkes lokal solvarme og varmepumpe fram som alternativer til fjernvarme. Begge disse løsningene krever vannbårne systemer for å komme til sin rett. Derfor blir det nok en klar kortslutning når Strandskog mener ekstrakostnader for vannbåren varme er et argument mot tilknytningsplikten.

Konklusjonen blir at Strandskog tydeligvis ønsker å fjerne fleksibiliteten vannbårne løsninger gir et bygg og isteden låse dem til alternativet, som er "elektriske varmeløsninger i hele byggets levetid". Det er en ærlig sak, men da kan vi virkelig snakke om "et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet". Og hvordan en retur til helelektrisk oppvarming kan betegnes som "nytenkning om energiløsninger i bygg" er en kortslutning det er vanskelig å forstå.

(Dette innlegget ble opprinnelig publisert av VVS-aktuelt fredag 8 august 2014)

Regjeringens kamp mot fossilene

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

På Høyres landsmøte lanserte klimaminster Tine Sundtoft partiets handlingsplan for "blå plitikk - grønt bymiljø" hvor ett av mange tiltak er å gjøre fjernvarmen fossilfri. Et lite ord lagt inn i paragraf 5.2.3 i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett tre dager etterpå gir en pekepinn om at målet nærmest allerede kan være nådd.

En av de mest konkrete bærebjelkene i klimaforliket er å fase ut oljefyring til oppvarming innen 2020, og for alle statlige bygg innen 2018. I revidert nasjonalbudsjett går regjeringen lenger og fastslår at "Regjeringen vil forsterke klimaforliket og har som ambisjon å fase ut oljekjeler for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016".

Trykket på utfasing av oljefyring er veldig bra og vi i fjernvarmebransjen synes det er supert at regjeringen strammer skruen ytterligere. Så langt er de siste årenes utbygging av fjernvarme en viktig årsak til at den storstilte utfasingen i byene så langt har vært mulig. En fersk NVE-rapport fastslår samtidig at det fortsatt er et stort potensial for å bytte oljefyring med fjernvarme i sentrale strøk framover, og påpeker samtidig hvor viktig fjernvarmen er for forsyningssikkerheten der det finnes mye av den.

For det er ikke helt uvesentlig hva man erstatter oljefyringen med. Det er ikke utenkelig at Sundtofts fossilfrie ambisjon henger sammen med dette. Bakgrunnen kan være at mange fortsatt har en utdatert oppfatning av at fjernvarmen i Norge har et stort innslag av olje og hvorfor skal man da bytte?

Sannheten er at det aldri har vært brukt så lite olje i fjernvarmen i Norge som det gjøres i dag. Den siste tilgjengelige årsstatistikken, fra 2012, viser at olje bare sto for litt over 2 prosent av fjernvarmens energimiksen i Norge. De første tallene vi har sett fra noen av de store selskapene tyder på at denne andelen ble enda mindre i 2013. Og hva er det oljen brukes til i fjernvarmeanleggene? Jo, til spisslast, altså som en siste utvei for å sikre forsyningen på de kaldeste dagene.

Derfor er det interessant å merke seg ordet "grunnlast" i formuleringen om oljekjelene fra revidert statsbudsjett, altså det man bruker til varme i en normalsituasjon. Hvis dette prinsippet ligger til grunn for Sundtofts ambisjon for fjernvarmen, har bransjen svært gode nyheter til henne:

De aller fleste fjernvarmeselskapene er der allerede!

Bransjens kraftige trykk på utfasing av den lille gjenværende andelen olje i fjernvarmen dreier seg nå imidlertid om at også spisslasten skal bli fornybar. Storaktøren Hafslund Varme er for eksempel kommet svært langt i å oppnå dette, noe Hafslunds Cato Kjølstad fortalte om på Bioenergidagene nylig.

Hvor spisslasten skal komme ifra er noe alle aktører som skal bytte ut oljekjelen sin bør tenke på. Også det offentlige med Statsbygg i spissen.

Avfallspolitikken må levere utslippskutt

 Heidi Juhler (Norsk Fjernvarme), Sigrid Hjørnegård (Energi Norge) og Nancy Strand (Avfall Norge)

Klimaet vinner på at Norge rydder opp i egen bakgård og bruker energien fra eget restavfall i det norske energisystemet. Det må ligge til grunn for debatten om avfallsforbrenning i Norge.

Forskningsrapporter og medieomtale har de siste ukene vist en bekymringsfull ubalanse i markedet for energigjenvinning av avfall i Norge. Markedsprisen i Norge ligger langt under selvkost, drevet av en Sverige-eksport som presser prisene til bunns på begge sider av Kjølen. Dette er veldig dårlige nyheter for miljøvennlige norske forbrenningsanlegg, som sliter med driften. For norske kommuner uten egne forbrenningsanlegg er det nå langt billigere å sende avfallet til Sverige enn å behandle og gjenvinne det i Norge.

Denne utviklingen bør bekymre alle som er opptatt av lokal ressursutnyttelse, forsyningssikkerhet og klimatiltak her hjemme.

For det første gir forbrenning i Norge en solid klimaeffekt sammenlignet med eksport til Sverige, noe en fersk Thema Consulting-rapport dokumenterer. Grunnen er varmen fra den norske forbrenningen av rundt 1,6 millioner tonn restavfall årlig bidrar sterkt til at fjernvarmen i Norge ikke lenger er avhengig av fossile energikilder. Samtidig er denne fjernvarmen den viktigste driveren for at oljefyrene i byene snart er historie. Slik sett bidrar avfallsvarmen til en dobbel utfasing av oljebruk i Norge. Den årlige eksporten av 1 million tonn avfall på allerede overbelastede veier til Sverige brukes også til fjernvarme, men der erstatter avfallet i større grad bruk av grønn bioenergi.

For det andre øker avfallsvarmen forsyningssikkerheten i storbyenes kraftsystem, når den leveres gjennom en CO2-nøytral energibærer som fjernvarme. Som en ny NVE-rapport viser, står fjernvarme for opptil 40 prosent av effektbehovet vinterstid i byer som Oslo og Trondheim. Begge steder er avfall den største energikilden. I samspill med andre fornybare energikilder gjør avfallsvarmen at storbyen Oslo får grønn varme i rørene også når kuldegradene kryper nedover.

For det tredje gir lave priser på eksport til Sverige det mindre lønnsomt å sortere og materialgjenvinne avfall i Norge. Lav materialgjenvinning gir en negativ klimaeffekt. Forbrenning av nedbrytbart restavfall kutter i seg selv utslippene med tre firedeler sammenlignet med deponering. Derfor ble deponering forbudt i 2009. Det er likevel viktig at at det bare er nødvendig forbrenning som finner sted. For eksempel er klimagevinsten stor ved resirkulering av gjenvinnbar plast framfor forbrenning. I dag brenner vi nær 60% av restavfallet, mens de gjenværende 40% går til gjenbruk og materialgjenvinning. Det burde vært omvendt.

Høyres avfallspolitiske talsmann Odd Henriksen inviterte mandag til høringsseminar på Stortinget for å diskutere hvordan løsninger på avfallsbransjens problemer kan bidra til reduksjon av norske klimautslipp og dermed til at Norge kan nå klimamål og -forpliktelser. Det er et prisverdig initiativ.

Skal vi få full klimaeffekt av material- og energigjenvinningen av norsk avfall, må myndighetene stille strengere miljøkrav til hvordan de ulike avfallstypene skal behandles når avfall settes ut på anbud. Hvis ikke kan billige løsninger koste klimaet dyrt. Ved å legge EUs nærhetsprinsipp til grunn og vektlegge lavere utslipp av klimagasser, vil klimavennlig gjenvinning av materialer og energi også kunne skje med lønnsomhet i Norge.

Sigrid Hjørnegård, direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme

(Denne felles kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 2. april 2014)

La energisystemet gjøre byene klimasmarte!

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Miljøstiftelsen Zero inviterte i morges til frokostmøte og debatt om klimaveivalg i arbeidet med det nye statsbudsjettet. Blant friske spissformuleringer og velkjente argumenter om elbiler i kollektivfeltet, grønne skatter og fornybarsubsidier kom Høyres Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus, med noen innspill vi håper stortingspolitikerne tar med seg videre.

Lunde advarte mot å la debatten om fornybar energi i for stor grad dreie seg om å låse inn energiproduksjon i enkeltbygg basert på teknologi som brått kan bli utdatert.

– Er det noen som husker smart-huset til Bill Gates, spurte Lunde, og viste til 2000-tallets IT-hustrend som i stor grad handlet om å stappe flest mulig kabler inn i husveggene. Meningen var at husene skulle kunne nyttiggjøre seg morgendagens IT-løsninger.
– Men så kom de trådløse nettverkene, påpekte hun. Teknologiutviklingen gjorde rett og slett de innebygde kablene overflødige siden all teknologien med ett kunne kobles kabelfritt sammen.

Debatten om valg av energiløsninger i byene må ha med seg dette perspektivet. Er det rasjonelt å bygge inn energiproduksjonen i hvert enkelt bygg eller risikerer man da å bomme på morgendagens fornybarløsninger? Vi håper Kommunal- og moderniseringsdepartementet tenker nøye gjennom dette når de skal meisle ut et forslag til nye energiregler i byggeforskriftene (TEK15) i løpet av de neste månedene.

Fjernvarme handler om kollektive varmeløsninger i tettbebygde strøk. Hensikten er å ta vare på og bruke det som måtte finnes av tilgjengelige varmeressurser til å varme byen, men også om å rigge byggene for fremtiden. Et godt eksempel er oljefyr-utfasingen i byene, hvor fjernvarmen har vært den viktigste driveren. Til erstatning for én forurensende fossil fyr i hvert bygg, får man gjennom fjernvarmenettet koblet byggene på en vannbåren infrastruktur hvor man i prinsippet kan bruke hva som helst til å varme byggene.

I tidligere tider var det en del fossile energikilder i fjernvarmen, men de er heldigvis så godt som borte. I dag brukes alt fra CO2-nøytral spillvarme fra nødvendig avfallsforbrenning, via biobrensler til storskala fjordvarmepumper. I morgendagens samfunn kan det være helt andre fornybare eller CO2-nøytrale energikilder som brukes. Poenget er at et kollektivt system gjør teknologibytter mye enklere og mer effektivt enn om hvert enkelt hus må forandre.

Et godt eksempel er Akershus Energi Varme sitt solfangeranlegg som sto ferdig på Kjeller i fjor. Nærmest over natten fikk selskapets kunder ta del i solvarmerevolusjonen uten at et eneste bygg måtte endres på. Samtidig som "solkundene" forsatt hadde tilgang på vame fra alle de andre fornybare kildene i fjernvarmenettet.

Denslags lar seg gjøre når et framtidsrettet og fleksibelt energisystem gjør husene klimasmarte.

Miljørevolusjonen i Oslo

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

I morges la Hafslund fram sitt konsernresulat for fjoråret og det inneholdt en aldri så liten bombe for oss som er opptatt av miljøvennlig varme: Etter steinhard satsing på utfasing av fossile energikilder i Hafslunds store fjernvarmevirksomhet de siste årene, var andelen olje- og gass i 2013 krympet til bare 3 prosent!

Hafslund skriver følgende i sin børsmelding i morges:

Fjernvarmevirksomheten i Oslo er nå i praksis helt fornybar i et normalt år, med forbruk av bare 3 % olje og gass i 2013 som helhet. Reduksjonen i bruk av olje og gass fra 7% i 2012 er et resultat av idriftsettelsen av den nye pelletskjelen på Haraldrud og biooljekjelen på Rodeløkka.  

Her er det bare å ta av seg hatten for en svært målrettet satsing fra Norges største fjernvarmeaktør. Hafslund har altså mer enn halvvert fossilandelen fra året før, som inntil nå var regnet som et meget grønt år, og kuttet voldsomt fra nivåene "fra gammelt av". Med tanke på at den imponerende pelletskjelen på Haraldrud, også kalt en fjernvarmens Rolls Royce, først ble åpnet før jul, er det mulig at 2014-tallene kan bli enda bedre, og særlig med tanke på oljebruken i anleggene.

Satsingen til Hafslund føyer seg inn i tilsvarende satsing blant andre fjernvarmeaktører rundt omkring i landet, som over tid har satset tungt på å gjøre også den såkalte spisslasten i varmesystemene fornybar. Spisslasten er det man tyr til når gradestokken stuper på de kalde vinterdagene og man trenger ekstra trøkk for å levere nok effekt til kundene. I gamle dager var slik spisslast synonymt med fyringsolje, men slik er det heldigvis ikke lenger.

Vi i Norsk Fjernvarme jobber for tiden med å utvikle et verktøy som kan synliggjøre denne grønne satsingen, som bransjen kanskje har vært for lite flinke til å snakke om til sine kunder. Det er et svært spennende arbeid, som det kommer mer om på denne bloggen senere.

For i dag vier vi bloggen til å si et stort gratulerer til Hafslund!

Oppdatering: Her er Hafslunds oversikt over hvilke energikilder som ble brukt i fjernvarmen i fjor: