onsdag 15. august 2018

Hjelp oss å spare milliarder, Monica!

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Kommunalminister Monica Mæland kan spare strømkunder for unødvendig dyre strømregninger og samfunnet for milliardinvesteringer i kraftnettet framover. Spørsmålet er om hun viser politisk vilje til å gripe sjansen.

Like før den rekordvarme sommeren satte inn med tørke og stigende strømpriser, gikk fristen ut for å mene noe om regjeringens nye forslag til energikrav i byggteknisk forskrift, som kommunalministeren har ansvaret for. Forskriften er særdeles viktig fordi den vil få direkte innvirkning på strømregningen til næringslivet og folk flest.

Mælands forslag er at 80 prosent av varmebehovet i bygninger over tusen kvadratmeter skal dekkes av energifleksible løsninger. Hensikten er å sørge for at nybyggene skal kunne varmes opp av andre kilder enn bare elektrisitet. Det får man til ved å installere vannbårne oppvarmingsløsninger basert på fjernvarme, varmepumper eller bioenergi. Slik blir bygningene, og byene, mindre avhengige av dyr elektrisitet til oppvarming når kuldeperiodene kommer vinterstid. Det vil også frigjøre kapasitet i kraftnettet til det grønne skiftet og den viktige elektrifiseringen av transportsektoren.

Kostbare effekttopper

I løpet av de neste sju årene skal nemlig over 140 milliarder kroner brukes på å forsterke det norske kraftnettet. Regningen er det alle strømkundene som får. Mange av milliardene vil gå til nødvendig vedlikehold. Men en stor del går til å ta høyde for nytt elektrisk forbruk. Kraftnettet må dimensjoneres for at alle skal bruke alt på en gang, altså ta høyde for effekttoppene i elektrisitetsbruken. I Norge kommer effekttoppene når alle skrur på sin elektriske oppvarming i kuldeperioder.

Samtidig har norske byer tilgang til masse overskuddsvarme. Varmen kan distribueres gjennom fjernvarmenett og brukes til oppvarming. Å utnytte denne urbane energien reduserer både behovet for flere monstermaster og risikoen for galopperende økninger i strømpriser for kundene, som alt tyder på at sommertørken kan føre til i Norge den kommende vinteren.

Gjenbruk av energi som allerede er i byene kutter effekttopper og milliardinvesteringer i kraftnettet. Statnett-økonom Jan Bråten anslår sparepotensialet til hele 15 milliarder fram til 2025 ved slike alternativer til kraftnett bare i Oslo-området.

Mæland må være tøff

Monica Mæland må derfor være tøff på vegne av forbrukerne og sørge for at store nærings- og boligutbyggere utstyrer prosjektene sine med energifleksible oppvarmingssystemer som kan fyres med urban energi. Dette går nemlig ikke av seg selv i et oppvarmingsmarked hvor panelovner er dominerende. Fortsetter boligutviklere å gå for de billigste elektriske oppvarmingsløsningene skyver de regningen for økt kraft og effektbruk over på sluttkundene.

Mælands 80 prosent-forslag er et skritt på veien til mer fleksibilitet og avlastning, og er bedre enn dagens 60-prosentkrav. Men det er langt fra godt nok for å få ut hele potensialet. Statens eget ENØK-organ Enova sier for eksempel i sitt høringssvar at hovedregelen bør være 100 prosent. Enkelte boligutvikler og panelovnselgere vil på sin side ikke ha noen endringer. Landets strømkunder bør håpe på at Mæland er mer opptatt det Enova sier enn på bunnlinjen til profittjagende utbyggere når den ferdige forskriften lanseres.

Erna Solberg har hatt stor suksess med å la Høyres regjeringsprosjekt handle om "mennesker, ikke milliarder". I denne saken kan hennes gode venn og statsråd Mæland sørge for å spare folk flest for milliarder ved å øke kravene til energifleksibel oppvarming nå. Den sjansen bør hun ikke la gå fra seg.

(En forkortet versjon av denne teksten ble først publisert i Dagsavisen)

onsdag 20. desember 2017

Her kommer den urbane energien!

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Fjernvarmen har et imageproblem. Ikke er den fjern og ikke er den bare varm. Den er lokal og leverer også kjøling. Derfor har vi gitt den et nytt navn: Urban Energi!

Vi i Norsk Fjernvarme har faset inn bruken av begrepet en stund nå, men i høst har Urban Energi for alvor fått sitt gjennombrudd. Høydepunktet var kanskje da energiminister Terje Søviknes på tampen av sitt innlegg på Fjernvarmedagene i høst oppfordret taleskriverne sine til å få inn mer urban energi i talene framover. Men også fra andre hold får vi også gode tilbakemeldinger på hva urban energi-snakket innebærer. Det er rett og slett en nyorientering av hva vannbårne energinettverk i byer og tettsteder er – og hva de kan brukes til.

Først og fremst omfatter urban energi-begrepet den energien som allerede er i områdene hvor byggene står tett. De lokale energiressursene. Fjernvarme- og kjøling har alltid dreid seg om å skape verdier av slike energiressurser som ellers ville gått til spille. Det er et budskap som står seg og blir en viktig del av lavutslippssamfunnet – og som vår bransje må bli enda bedre til å få fram. 

Men dette budskapet må suppleres av et annet. For framover vil bruke av alternative vannbårne energikilder ikke bare handle om energi, men i mye større grad handle om den alternative effekten de tilbyr energisystemet – og kunden. Nå som de smarte strømmålerne er i ferd med å innta alle bygg, samtidig som samfunnet forøvrig gjennomgår en storstilte elektrifisering, vil strømregningen i større grad handle om hvor mye din leilighet, ditt hus eller din bygning belaster strømnettet ”når alle skal ha”. Da vil det betale seg å ha tilgang til alternative løsninger, som ikke belaster, men derimot avlaster strømnettet. I den kategorien stiller både effektive varmepumper, bioenergi – og urban energi.

Men urbane energiselskaper må i tillegg møte kundene med en bredere palett: hvordan kan vi sammen få på plass de gode og kostnadseffektive, vannbårne løsningene som står seg over tid? Sjefen i Norges største urban energi-leverandør, Eirik Folkvord Tandberg i Oslo Fortum Varme, sier det slik: Kundeforholdet vårt går mellom foten og gulvet. Med det utgangspunktet må urban energiselskaper også være opptatt av det som skjer etter at energien er levert veksleren i kjelleren.

På dette punktet må alle vi som arbeider med vannbåren varme og kjøling sørge for å løfte fram de gode, innovative løsningene i bygget. De som gjør at inngangsbilletten til energifleksible bygninger blir lavere. Vi ønsker oss en rørleggerbransje som snakker godt med de lokale urban energiselskapene – og som utvikler og bidrar med sin kompetanse om smarte, fleksible løsninger i byggene. De vil fremme både lavutslippssamfunnet og kunden.

Husk – framtiden er elektrisk, men ikke bare elektrisk.

(Dette innlegget ble først publisert hos VVS-aktuelt)







onsdag 6. september 2017

Fremtiden er elektrisk – men ikke bare

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Klimaminister Vidar Helgesen vil gjerne ha vannbårne oppvarmingsløsninger for å avlaste kraftnettet i den storstilte elektrifiseringen Norge står foran. Det kan gi milliardbesparelser. Men regjeringen hans legger opp til det motsatte.

– Direkte bruk av elektrisitet til å varme opp husene er ikke alltid den smarteste løsningen, sa Helgesen da han innledet på arrangementet ”Grønn varme i grønne områder” på Arendalsuka.

Det er vi mange som er enig i. Det er nå en gang slik i Norge at det blir kaldt vinterstid – og når alle skrur på sin elektriske oppvarming på likt går effektbehovet i byer og tettsteder taket. Vi mangler ikke fornybar energi, men utfordringen er isteden om vi har tilgang til den når vi trenger den. I takt med elektrifiseringen av transport og industri blir det stadig mindre plass i kraftnettet i de periodene alle skal ha.

Kraftnettet koster
Blant annet derfor er det nå planer om å bruke 140 milliarder kroner på å forsterke kraftnettet fram mot 2025. Dette er penger du og jeg må betale over nettleia. Men det er skrekkelig dårlig samfunnsøkonomi å dimensjonere nettet for et effektbehov som bare inntreffer noen tørre, kalde uker hver vinter. Dessuten inntreffer disse effekttoppene gjerne i de periodene Norge i størst grad er avhengig av å importere strøm fra våre naboland, hvor fortsatt fossilkraft eller atomkraft må til for å dekke behovet.

Det er derfor ikke rart at en minister som er opptatt av utslippskutt heier fram bruk av lokal gjenvunnet spillvarme fra industri eller avfall, omgivelsesvarme foredlet gjennom varmepumper eller bioenergi basert på det som ellers ville råtne i skogen. Alt dette kan avlaste kraftnettet og holde nettkostnadene nede - og samtidig gjøre kraftnettet grønnere.

Rarere er det at den samme ministeren er del av en regjering som har gjort det langt vanskeligere å få brukt denne grønne varmen i nye bygg.

Byggeregler ødelegger
I en endring av energikravene i byggteknisk forskrift, og slik den er tolket i den medfølgende veilederen, har kommunalminister Jan Tore Sanner vannet ut tidligere krav til vannbåren oppvarming i nye og rehabiliterte bygninger. For bygninger under 1000 kvm er det nå ingen krav, mens bare 60 prosent av oppvarmingsbehovet i store bygg behøver å dekkes med energifleksible løsninger.

Samtidig har Sanner fjernet en paragraf i forskriften som lot lokale folkevalgte bestemme at bygg må utstyres med 100 prosent energifleksible løsninger i områder med fjernvarme. Det betyr at nasjonale byggeregler nå overkjører kommunale regler om å utnytte lokal varme istedenfor elektrisitet. Stortinget har bedt regjeringen endre dette, men ingenting er skjedd.

Summen av endringen er at unødvendig mye nytt oppvarmingsbehov blir låst til kraftnettet framover, noe som bidrar til å øke behovet for nettinvesteringer – og økt nettleie for deg og meg.

Kan gi milliardbesparelser
Samme dag som Helgesen snakket om energifleksible løsninger i Arendal, hadde Statnett et foredrag om hvordan de planlagte investeringene på 140 milliarder kan reduseres. I tillegg til bedre styring av industrielt forbruk, køprising og smartere strømbruk generelt, vil utbygging av fjernvarme kunne redusere kraftnettinvesteringene med et tosifret milliardbeløp, mener Statnett.

Som Statnetts spesialrådgiver Jan Bråten sier det:
– Fremtiden er elektrisk, men ikke bare elektrisk.

Hører du, Jan Tore Sanner?

(Dette innlegget ble først publisert i Norsk VVS 6. september 2017)

fredag 12. mai 2017

Fjernvarme er sirkulær økonomi

Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarne
og direktør Nancy Strand i Avfall Norge
Å varme byene med ressurser som ellers ville gått tapt er både fornuftig og framtidsrettet - og frigjør kraft til den øvrige elektrifiseringen av samfunnet.

I Dagens Næringsliv 10. mai kommer Tore Strandskog i NELFO og Per Jaegtnes i Elektroforeningen med flere grunnløse påstander om avfallsforbrenning og fjernvarme. Her er fire av faktafeilene:

Det er feil at fjernvarmen står for ”massive klimagassutslipp og lokale utslipp”

Restavfall forbrennes ikke primært for å lage fjernvarme, men fordi deponering av avfallet ble forbudt i 2009. Avfallsforbrenning gir CO2-utslipp, men forbrenning kutter utslippene med tre firedelersammenlignet med å legge restavfallet på dynga. Samtidig tas farlige miljøgifter ut av sirkulasjon og avgasser renses. Spillvarmen fra forbrenningen utnyttes til strømproduksjon og fjernvarme. Både sentrale myndigheter og kommuner mener slik gjenvinning er lurt, siden avfall som ikke kan materialgjenvinnes uansett må forbrennes

NELFO og Elektroforeningen vil gjerne selge flere panelovner, men det er en dårlig idé å låse inn enda mer elektrisk effekt til oppvarming i byer som har store spillvarmeressurser. Bruk av fjernvarme og vannbåren varme og kjøling frigjør kapasitet i kraftnettet i byene til lading av el-biler, landstrøm, datasentre og annen elektrifisering. Fjernvarme reduserer investeringsbehovet for nettselskaper og kutter kostnadene for alle nettkunder. Ikke minst erstatter fjernvarme forurensende oljefyrer i høyt tempo i byene, til lavere pris enn strømprisen for forbrukeren. Summen av dette er store utslippskutt.

Det er feil at utbygging av infrastruktur for fjernvarme fører til at avfallsmengdene øker.

Avfallsmengdene øker ikke fordi spillvarme brukes til fjernvarme, men fordi velstandsutviklingen i samfunnet øker. God avfallspolitikk består av mest mulig gjenbruk, høy grad av materialgjenvinning og forbrenning av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Å bruke spillvarmen er en viktig del av den bærekraftige og sirkulære økonomien.

Avfallsvarme er dessuten bare er én av en mengde energikilder som kan brukes til fjernvarme. Vi kan anbefale nettstedet fjernkontrollen.no for en oversikt over hvilke energikilder som er i bruk i fjernvarmen i dag og nye kilder vil helt sikkert bli lagt til listen framover.

Det er feil at fjernvarme fører til økte renovasjonsgebyrer.

Renovasjonsgebyrer brukes ikke til utbygging av fjernvarme. De to artikkelforfatterne er tilsynelatende opptatt av sirkulærøkonomi, så de burde følgelig støtte at kommunene bruker penger på avfallsinnsamling, sortering og gjenvinning. Som finansieres av renovasjonsgebyret.

Det er feil at avfallsforbrenning gir mindre materialgjenvinning.

Årsaken til at andelen går ned, er at den totale avfallsmengden øker. Løsningen er å redusere avfallsmengdene, øke gjenbruk, øke materialgjenvinning og utnytte mest mulig av energien fra det som må forbrennes. Forskning viser at det også framtiden vil være restavfall som må forbrennes. Det strider med sirkulærøkonomisk tenkning å la varmeenergien gå til spille. Fjernvarme er nøkkelen til at det ikke skal skje.

(Innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 12. mai 2017)

onsdag 14. september 2016

Sirkulær økonomi må frigjøre energi!

Kommunikasjonsjef
Trygve Mellvang-Berg
Mens fjorårets nyord var begrepet grønt skifte, snakker "alle" nå om sirkulær økonomi. Men hva betyr det for oss i varmebransjen?

Nå i september inviterte klimaminister Vidar Helgesen til innspillsmøte før departementet hans starter arbeidet med en stortingsmelding om sirkulær økonomi. Det var for det meste avfalls- og resirkuleringsaktører rundt bordet, men vi i Norsk Fjernvarme hadde også fått sneket oss med, som eneste representant for energi- og varmebransjen.

Vi var glade for muligheten til å gi innspill – for sirkulær økonomi handler ikke bare om gjenbruk og materialgjenvinning – det handler også om å bruke overskuddenergi som ellers ville gått tapt.

Vi i fjernvarmebransjen er allerede gode til å tenke i sirkler. Fjernvarme er som kjent varmt vann i rør som avgir varme til bygg for så å bli varmet opp igjen i en varmesentral – det er en slags sirkulær energi.

Vannet kan varmes av hva som helst, men det lureste er å bruke kilder som ellers ville gått til spille. Vi gjør det ved hjelp av alle slags typer varmepumper og et mangfold av bioenergi – og vi gjør det med spillenergi fra industri og avfallsdestruksjon.

Denne energien brukes selvsagt til å fjerne fossil oppvarming og kutter dermed utslipp direkte, men først og fremst frigjør den kraft i en byggsektor som er dominert av helelektrisk oppvarming.

Elektrisiteten vi erstatter kan isteden brukes til det grønne skiftet i andre sektorer, for eksempel til transport.

Slik er bruk av avfallsenergi med på å frigjøre energi – og derfor var vår oppfordring til Helgesens på oppstartsmøte følgende (og alle kan se at det rimer):

Sirkulær energi må frigjøre energi!
Energigjenvinning står nemlig i fare for å havne litt på siden i arbeidet med sirkulærøkonomien. I EUs arbeid med sirkulær økonomi, er energigjenvinning av avfall lagt under den nye energiunionen. De to temaene henger like fullt sammen.

Direktør Mary Donnelly i EUs energi-departement, som vi hadde som hovedtaler på Fjernvarmedagene i fjor, er veldig tydelig på at energigjenvinning av avfall hører lavutslippsamfunnet til.

Både i EU, og i Norge, må regelverk samordnes, slik at spillvarmen fra endestasjonen i avfallshierarkiet ikke går til kråkene, men blir brukt til å frigjøre kraft. For kraften må brukes til å fjerne fossil energi.

Derfor er det viktig at sirkelen sluttes også når det gjelder energigjenvinning, slik også EU-kommisjonen ønsker. Dette virker kanskje selvsagt, men det finnes enkelte miljøer som ønsker å brunvaske bruken av slik CO2-nøytral spillvarme.

Vi ber derfor statsråd Helgesen gjøre klart i den kommende stortingsmeldingen at gjenbruk av energi er noe man ønsker både i den sirkulære økonomien og i det grønne skiftet – og noe vi må ha mer av, ikke mindre.

En bærebjelke i alt som har med sirkulær økonomi er ressurseffektivitet. Det er akkurat det samme som både vannbåren varme, varmepumper, bioenergi og fjernvarme handler om.

Norge må åpenbart bli bedre på ombruk og materialgjenvinning – og vi må bli bedre på energigjenvinning. Det ene utelukker ikke det andre, snarere tvert imot.

Vi må dytte ressursene tilbake i sirkulasjon, også spillenergien – istedenfor at ressursene går tapt. Da er det nødvendig at alt offentlig regelverk henger på greip og sørger for at de gjenvunne produktene kommer tilbake i markedet og erstatter såkalt "jomfruelig" ressursbruk.

Det er både god klima- og miljøpolitikk og god næringspolitikk.

Ja, det blir rett og slett god sirkulærøkonomi av sånt.

torsdag 26. mai 2016

Hva koster vannbåren varme?

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Temperaturen er i høy i debatten om hvor mye det koster å utruste et bygg med vannbåren varme. Men kanskje burde vi snakke mer om hva det koster samfunnet ikke å gjøre det?

Boligprodusentenes direktør Per Jæger var nylig ute og beskyldte Arbeiderpartiet for å gjøre nye leiligheter 100.000 kroner dyrere. Grunnen var at partiet sikret flertall på Stortinget for et forslag om videreføring av krav om alternativer til elektrisk oppvarming i nye bygg.

Ifølge Jæger koster det nemlig 100.000 kroner ekstra å utstyre en leilighet på 60 kvadrat med vannbåren istedenfor helelektrisk oppvarming. Vi var mange som ba Jæger belegge denne påstanden, men regnestykket kunne han ikke gå offentlig ut med, av "konkurransemessige hensyn".

Etter mye frem og tilbake, fikk imidlertid Rolf Iver Hagemoen i NOVAP og jeg tilsendt et anonymisert regneark mot et løfte om at vi ikke skulle vise det til offentligheten. Det løftet skal jeg holde, men jeg kan røpe at vi begge er sterkt kritisk til både hvordan regnestykket er satt sammen og hvilke kostnader som er sammenlignet.

I utgangspunktet er det håpløst å bruke hemmelige regnestykker som belegg for påstander i en offentlig debatt om hva noe koster. Samtidig er det vel ingen som betviler at det er mulig å bygge dyrt hvis man absolutt ønsker det. Merkeligere er det hvis Boligprodusentenes medlemmer, som jo vanligvis er opptatt av å kutte alt de kan av kostnader, ikke greier å bygge rimeligere vannbårne anlegg enn det regnestykket til Jæger gir inntrykk av.

For det er jo fullt mulig. Vi er for eksempel i gang med å dokumentere eksempler på prosjekter basert på forenklede løsninger som kan kutte merkostnadene ned i 8.000 kroner per leilighet for vannbåren gulvvarme. Og det basert på regnestykker de involverte gjerne vil dele med omverdenen.

Hvor mye vannbåren varme koster er selvfølgelig helt avhengig av hvilken løsning som velges. Men Jægers påstand om at 100.000 kroner per leilighet er sannheten, må i hvert fall legges død.

Isteden burde både boligkjøpere, utbyggere, politikere og alle oss andre være mer opptatt av hva det koster å låse stadig flere bygg til elektrisitet som eneste oppvarmingskilde. Det internasjonale energibyrået IEA publiserte i mai en rapport som anslår at strømprisen i Norge, før avgifter, vil doble seg innen 2030 på grunn av etterspørselen etter fornybar kraft til erstatning for fossile kilder både i Norge og landene rundt oss. Det er i dette bildet kostnader og krav om vannbåren varme i bygg må sees.

For vannbårne løsninger i bygg gjør det mulig å utnytte energikilder som ellers ikke blir brukt. Elektrisiteten løsningene frigjør, kan isteden brukes til for eksempel å elektrifisere bilparken. Vi lanserte et mål for dette i en høring på Stortinget i mai – for med enkle virkemidler kan grønn varme og kjøling frigjøre 15 terrawattimer kraft i byggsektoren innen 2030.

Det tilsvarer årsproduksjonen til 23 Alta-kraftverk. Eller 4,5 ganger mer kraft enn vindturbinene på Fosen vil gi. Og mer enn nok kraft til å elektrifisere all bil- og lastebiltransport i Norge.

Det blir fort penger spart av sånt.

(Dette innlegget ble først publisert i VVS-aktuelt 26. mai)

onsdag 27. april 2016

Hvorfor fyre for kråkene?

Ingen utslipp kuttes hvis fjernvarmen i Stavanger slutter å bruke energien fra avfallsforbrenningen på Forus. Likevel mener Torfinn Ingeborgrud i Miljøpartiet De Grønne at det er "fjernvarme-svindel" å regne spillvarmen som klimanøytral. Forstå det den som kan.

Ingeborgruds utbrudd mot bruk av avfallsvarme i Stavanger Aftenblad 21. april bygger på en grunnleggende misforståelse – nemlig at avfallsforbrenning først og fremst er til for å lage fjernvarme. Det er feil.

Restavfallet som brennes på Forus må uansett i ovnen et sted, siden det i 2009 ble forbudt å legge det på dynga. Forbudet er fornuftig, ettersom klimagassutslippet firedobles hvis restavfallet legges på deponi istedenfor å brennes. Forbrenningen er altså i seg selv et viktig tiltak for å redusere utslipp.

Siden forbrenningen finner sted uansett, blir spørsmålet om spillvarmen skal gjenvinnes eller ikke. Alle virker enige om at det er lurt å ta varmen i bruk, ikke minst Miljødirektoratet, som vil ha høyest mulig energigjenvinning fra avfallsforbrenning.

Verdifull ressurs
Samtidig betviler ingen at avfallsforbrenning fører til CO2-utslipp, men poenget med å identifisere utslipp må være å få på plass tiltak for å kutte dem. Utslippskutt fra avfallsforbrenning håndteres av avfallssektoren og oppskriften er å sortere ut mest mulig gjenvinnbare materialer før forbrenningen.

For det vil i overskuelig fremtid være restavfall som må forbrennes. Da er gjenvinning av spillvarmen en verdifull ressurs for samfunnet. Den kan brukes til å erstatte fossil oppvarming med fjernvarme – og avlaste det lokale kraftsystemet. Den kan også fase ut eventuelle fossile kilder i fjernvarmen, slik Lyse nå gjør ved å knytte sammen sine fjernvarmenett på Forus og Sandnes. Alternativet er å la kråkene få varmen.

Ikke virkelige kutt

Hvis brukeren av slik varme får ansvaret for CO2-utslippet fra forbrenningen, slik Ingeborgrud ønsker, vil det gi positiv effekt i eget utslippsregnskap å kutte ut spillvarmen. Men ingen utslipp kuttes i virkeligheten, siden restavfallet uansett må forbrennes. Det er ikke "fjernvarme-svindel" å fastslå dette.

Ingeborgrud viser til ”statlige retningslinjer" om at fjernvarmen må belastes for avfallsforbrenningens utslipp. Men både SSB og Miljødirektoratet skiller mellom utslipp fra avfallsforbrenning og fjernvarme. Energigjenvinning av avfall regnes som miljøvennlig, ikke-fossil energi i fjernvarme av både NVE og Enova.

Lær av MDG i Oslo

Ingeborgrud trenger ikke gå lenger enn til sitt eget parti for å lære mer om dette. For i Oslo, hvor MDG har ansvar for både miljø og byutvikling, er hans partifeller Hanna E. Marcussen og Lan Marie Nguyen Berg opptatt av "viktigheten av fjernvarme for utnytting av spillvarme som særlig kommer fra avfallsforbrenning", som de skrev i et brev til Kommunaldepartementet tidligere i år.

For MDG i Oslo er dette grønn politikk for lavutslippssamfunnet. Det samme legger Stavanger-regionen til grunn når avfallsvarmen regnes som CO2-nøytral energi i fjernvarmen. Å brunvaske brukeren av denne spillvarmen, blir meningsløst.

Fagrådgiver Roy Ulvang i Avfall Norge
Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme

(Dette innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 27. april 2016. Torfinn Ingeborgrud svarte på innlegget i samme avis 3. mai 2016)