Heat is cool

Daglig leder
Heidi Juhler

Alt er større i USA og Canada – også innen fjernvarme. Det er svære anlegg, like mye kjøling – og mest fossil energi.

Men mye er i endring også "over there". Tema på en konferanse jeg deltok på i Vancouver 7. og 8. desember var nettopp "Evolving Energy - Embracing Change"- og det betyr blant annet å bruke mer fornybare ressurser i fjernvarmen: varmepumper og bioenergi.

Der borte kaller de det "District Energy" – lokal energi, som omfatter både varme og kjøling – og med et så stort kontinent er sentral styring ikke særlig brukbart. Vi ble vist hvordan lokale initiativ fungerer og hvordan kunden settes i sentrum.

Her er det masse å lære for norske fjernvarmebedrifter som søker etter dialogen med kundene.

USA og Canada har felles fjernvarmeforening, IDEA, som var vertskap for konferansen, med den alltid tilstedeværende Rob Thornton som leder. Thornton er typen som kjører tre paneldebatter etter hverandre, som alltid stiller de riktige spørsmålene, snakker med alle, og gjerne inviterer 50 utvalgte til morsomme middager.

"Lights of Hope" var budskapet
utenfor møtesenteret i Vancouver

Jeg var en av de utvalgte, som "alternate member" i IEA DHC – CHP Excomm. Det er det internasjonale energibyrået IEAs gruppe for fjernvarme, fjernkjøling og kraftvarme. Vi hadde det 65. møte i denne gruppen, praktisk samordnet med konferansen, slik at vi kunne fortelle om hva som hender i resten av verden. Vi var sju fra Europa og en fra Korea.

Utstyrt med en tresiders spørsmålsliste skulle jeg fortelle "alt om fjernvarmen i Norge" på ti minutter, noe som selvsagt var en umulig oppgave.

De nordamerikanske tilhørerne var likevel imponert over hvor langt Europa er kommet med fornybar fjernvarme, selv om fornybarandelen varierer. Her er Norge i alle fall helt på topp, med 95 prosent gjenvunnet og fornybar fjernvarme nasjonalt.

Tilbakemeldingen var at nordamerikanerne mener de er lysår bak oss, men til gjengjeld er de mestere på teknologi.

Det er alltid utfordrende å få med seg alt på denne typen møter. For eksempel var vi ni fra IEA-gruppen som åpnet debatten i et panel - og kunne derfor ikke se lysbildene som ble presentert på veggen bak oss. Med bare tre innfødte engelskspråklige i gruppen, og resten av presentasjonene av varierende kvalitet, gikk vi glipp av det meste. Sjefen for den koreanske fjernvarmeforeningen tok for sin del ansvar for egen haltende engelsk og delegerte sin presentasjonen til sin underordnede. Slik gjør de det der.

Selv om noen tekniske detaljer ble "lost in translation" var uansett hovedbudskapene lette å ta med seg. "Heat is cool" og som Lars Gullev, den danske viseordførende i IEA-komiteen treffende oppsummerte:

"No modern society can solve the growing climate and environmental challenges without involving district heating as an integral part of the infrastructure".

Useriøst om vannbåren varme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Norsk Teknologi-direktør Tore Strandskog snubler i kostnadstall og tar fullstendig feil når han i VVS-aktuelt 10. september hevder at leiligheter vil bli 60.000 kroner billigere hvis norske kommuner fjerner tilknytningsplikt for fjernvarme.

Strandskog bruker OBOS som sannhetsvitne for sin påstand. Bakgrunnen er et oppslag i Aftenposten, hvor påtroppende OBOS-sjef Daniel Siraj tilsynelatende framfører et slikt regnestykke.

Problemet er at OBOS-regnestykket dreier seg om påstått merkostnad for vannbåren varme i Kværnerbyen, ikke tilknytningsplikt for fjernvarme. Aftenposten lagde derfor en oppfølger, hvor Siraj klargjør hva regnestykket går ut på:

– Beregninger vi har fått utført viser at det i gjennomsnitt er 60.000 kroner å spare pr. leilighet ved å kutte ut alle former for vannbåren varme, oppklarer Siraj overfor Aftenposten.

Alle som har et snev av innsikt i oppvarmingsløsninger i bygg vet at det er byggteknisk forskrift (TEK10) som krever at nybygg må utstyres med et energifleksibelt, vannbårent varmeanlegg. Det er uavhengig av om den aktuelle kommunen har tilknytningsplikt til fjernvarme eller ikke. Tilknytningsplikten er bare et kommunalt verktøy som de folkevalgte kan bruke hvis de ønsker å bygge ut miljøvennlig fjernvarme det aktuelle stedet. I Oslo, som sitter på store ressurser med gjenvunnet varme fra kloakk og restavfall, ønsker politikerne å bruke dette verktøyet, for å sikre at disse ressursene ikke går til spille.

Strandskog sier at OBOS heller burde få bruke "luft-til-luft-varmepumper, jordvarme eller elektrisk anlegg" til de 1.800 leilighetene i Kværnerdalen. At Strandskog ønsker et frislipp for panelovner til direktevirkende elektrisk oppvarming er forståelig, siden mange av hans medlemmer lever av å selge panelovner. Hvordan han mener de 1.800 moderne leilighetene skulle utstyres med luft-til-luft-varmepumper på en effektiv, estetisk og god måte, er mer uklart for meg.

Mer spesielt er det at en erfaren mann som Strandskog underslår at effektiv utnyttelse av "jordvarme", og her mener han sannsynligvis bergvarme med energibrønner, krever varmepumpe med vannbåren energidistribusjon i bygget. Kanskje til og med et lokalt nærvarmenett basert på en storskala varmepumpe. Uansett blir kostnadene til rørene i selve bygget tilsvarende om man hadde brukt fjernvarme. Og her kommer vi til poenget – som ikke dreier seg om fjernvarme – nemlig kostnadene til den vannbårne oppvarmingen i bygget.

Jeg har ikke sett regnestykket til OBOS, men hvor dyrt det vannbårne anlegget blir, er selvsagt helt avhengig av hvilke løsninger som bygges. I VVS aktuelt-saken viser fagdirektør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen (EFO) til en COWI-rapport som Enova fikk laget, hvor kostnader til vannbåren varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, blir gjennomgått. Og ja, det er historisk noe dyrere å investere i et vannbårent anlegg enn panelovnbasert oppvarming. Men rapporten fra 2012 har en interessant konklusjon:"Vannbåren varme kan bli betydelig billigere enn i dag. Nytenking rundt hvordan anlegget konstrueres bør gi kraftig reduksjon i installasjonskostnadene".

Når byggene blir bedre til å holde på varmen, trenger man ikke bygge like omfattende oppvarmingsløsninger som før. Dermed blir vannbåren varme billigere i takt med skjerpede krav i TEK. I Kristiansand bygges det nå leilighetsbygg uten egne rørstrekk til oppvarming, men hvor det hentes vannbåren energi fra den varme tappevannskretsen til den nødvendige gulvvarmen på bad og øvrige oppholdsrom.

Dette er eksempel på en moderne, enkel og effektiv løsning OBOS burde se nærmere på. For: Da blir'e billig, Strandskog!

(Dette innlegget ble først publisert hos VVS-aktuelt 11. september)

Grønn, gjenvunnet varme

Daglig leder Heidi Juhler
i Norsk Fjernvarme

- Energigjenvinning er en fornuftig måte å behandle sorter avfall på – det er ren energi, slo statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet fast på Arendalsuka.

Han innledet på vårt seminar om "Urbane løsninger i lavutslippsamfunnet", som Norsk Fjernvarme arrangerte i samarbeid med Avfall Norge, KS Bedrift og Klimapartnere i sørlandsbyen fredag 14 august.

Det er kommunene som i praksis skal jobbe for Regjeringens null-vekst mål, påpekte Lunde. Det krever tettere byer, med konsentrert bygging om kollektive knutepunkt. Men den grønne økonomien handler også om ressursutnyttelse.

Det gjør nettopp Agder Energi Varme når de bruker gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og fra industri i Kristiansand.

"Enkelt, usynlig, effektivt" var direktør Torstein Melhus' beskrivelse om fjernvarme fra slik spillvarme og fjernkjøling fra sjøen. Og ikke et gram CO2 slippes ut ved å ta denne energien i bruk.

Alle bransjer skal kutte utslipp, men bedriftene kan bare kutte de utslippene de selv produserer.

Vi som jobber med fjernvarme skal erstatte fossil energi med fornybare ressurser, og følge opp stortingets marsjordre om å fase ut fossil olje.

På samme måte skal industri og avfallssektor ta tak i sine utslipp, mens fjernvarmens rolle er å bruke den gjenvunne energien herfra, som ellers ville ha gått tapt, når alle andre tiltak er gjort.

Det er bare de som eier avfallet som kan gjøre tiltak der: som å gjenvinne plast, erstatte fossil plast med bioplast - eller fange karbonet i forbrenningsprosessen, slik Jannicke Gerner Bjerkås fra EGE fortalte om at de er i gang med å teste ut på Klemetsrud i Oslo.

Alle vi andre kan gjøre vår skjerv både hjemme, i kommunen og i næringslivet, ved å sortere, men først og fremst skape mindre søppel.

Det var full støtte for denne arbeidsdelingen fra Høyre, Venstre og SV i debatten som fulgte, men et lite vedheng henger alltid med når avfallsvarme diskuteres - denne gang fra Zero, som påpekte at det jo slippes ut CO2 ved avfallsforbrenningen.

Men poenget er altså dette: Den mest miljøvennlige behandlingen av sortert restavfall er forbrenning. Deponi er forbudt, blant annet fordi deponier gir et mye høyere utslipp av skadelige klimagasser. Varmen fra den lovpålagte avfallsforbrenningen er der altså uansett. Så spørsmålet er om man skal bruke denne energi eller ikke bruken den - eller  "Hva skal vi ellers bruke den til?"

Det soleklart mest effektive er å  bruke den til grønn, gjenvunnet fjernvarme. som Lunde helt riktig sa: Det er ren energi!

Et lite hjertesukk til slutt: Det er en stor styrke, men også et problem med grønn fjernvarme at den er usynlig. Det er flott i hverdagen, men ikke når man skal forklare fjernvarmen i aviser og på konferanser, som er nødvendig for at folk forstår den gode jobben som gjøres.

Derfor en oppfordring til alle som driver med fjernvarme, gjenvunnet energi og ressursutnyttelse – Gjør det usynlige synlig!

TEK15: Marsjordre til alle som lever av vannbåren varme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Regjeringens forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift er en marsjordre til alle som bygger, leverer eller leverer til vannbårne anlegg i bygg. Anleggene må bli enklere, billigere og bedre – og det må skje nå.

Mye er blitt sagt om det såkalte TEK15-forslaget kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sendte ut på høring i februar. Og mye skal sies før høringsfristens utløp 18. mai.

Det er nok å ta tak i for oss som er opptatt av at morgendagens bygg bør utrustes med vannbårne energianlegg, men dokumentet setter også ord på en utvikling vi må forholde oss til uavhengig av hvor TEK-en lander.

For det første fastslås det at også framtidens bygg vil ha behov for varmesystemer. For det andre fastslås det at de vannbårne systemene ikke bør bygges som i dag:

- Selv med lavere varmebehov i nye bygg vil det fortsatt være et varmebehov i byggene. Det reduserte energibehovet gir imidlertid muligheter for forenklede varmesystemer, som kan gi økt utformingsfleksibilitet og kostnadsbesparelser, skriver Sanners departement i høringsnotatet.

I konsekvensvurderingen Multiconsult har laget for departementet, som ligger til grunn for mange av konklusjonene i høringsnotatet, påpekes det at "mulige kostnadsreduksjoner" i distribusjonen av varme vil øke lønnsomheten av tiltakene som foreslås "betydelig". Men for at disse kostnadene skal kunne kuttes, må noe skje i markedet:

- For at besparelsen skal realiseres er det en forutsetning at VVS-bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger, og at energiforsyningssystemet ikke overdimensjoneres, skriver Multiconsult.

Marsjordren fra TEK-en passer som hånd i hanske med et nytt bransjeinitiativ som VVS-foreningen, Norsk varmepumpeforening og Norsk Fjernvarme har gått sammen om å dra i gang. Med på laget i styringsgruppa i prosjektet er også personer fra Aspelin Ramm og Norconsult. Prosjektet har arbeidstittelen "Rør i bygg" og tvetydigheten i navnet er med hensikt.

Vi har lenge sett at forenklingen og innovasjonen som skisseres og prates om innen vannbåren varme har vanskelig for å spre seg til faktisk utbygde anlegg, og at det som bygges fort blir glemt og gjemt i forbildeprosjekter som sjelden når massemarkedet. Erfaringer fra driften av nyskapende anlegg er også vanskelig å få tak i for andre. Det fører til stor uvisshet og uvitenhet blant dem som bestiller anlegg om hva som finnes av moderne løsninger, hvordan de virker og hva de koster.

Særlig kostnadene er sentrale. I Multiconsult-rapporten har forfatterne hentet fram diverse andre kostnadsrapporter fra skrivebordsskuffene, for å kunne mene noe om hva et vannbårent anlegg bør koste. Anslagene fra rapportene er forsiktig sagt sprikende – og bidrar til Multiconsults usikkerhet om hvilke besparelser man faktisk kan regne med.

Det "Rør i bygg" ønsker å etablere er en praktisk, oversiktlig og tilgjengelig møteplass hvor nye og velprøvde løsninger presenteres – og samtidig utvikle en bransjestandard for hva man kan forvente at et moderne vannbårent anlegg bør koste. For å få til dette, er prosjektet avhengig av å finne og kartlegge de gode løsningene – og vise fram de innovative produktene. Noe har vi på blokka, men vi vil gjerne komme i dialog med alle gode krefter her. 

Samtidig håper vi prosjektet også kan være med å identifisere behovet for nye løsninger som bør være hyllevare hos dem som leverer anlegg. Målet er å gi markedet et spark i baken, øke bestillerkompetansen hos dem som kjøper anlegg og heve standarden på det som leveres.

Vi er veldig glade for at Enova nå har valgt å gå inn i prosjektet med midler for å finansierer en første kartleggingsfase i løpet av 2015. Det haster med å komme i gang.

(Dette innlegget er på trykk i mars-utgaven av VVS-aktuelt)