Riksrevisjonen retter baker for smed

Daglig leder Heidi Juhler

I en fersk rapport kritiserer Riksrevisjonen Enova for ikke å gjøre jobben sin. Målene nås ikke fordi flere prosjekter blir kansellert. Resultatet er at Enova sitter igjen med penger de ikke blir kvitt. Men Enova kan ikke lastes for at andre politiske virkemidler spenner beina under deres virksomhet.

Riksrevisjonen peker helt korrekt på i sin rapport at lave strømpriser og lave CO2-kvotekostnader gir liten investeringsvilje for aktørene innen fornybar varme og energieffektivisering.  Og strømprisen kommer fortsatt til å være lav. En av årsakene er det vedtatte målet om 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 til 2020 ved hjelp av grønne sertifikater i et felles norsk-svensk marked. Dette er åpenbart viktig for å nå mål om fornybar energi, men når Stortinget i sommer sa nei til flere utenlandskabler, vil masse innestengt kraft redusere prisene ytterligere ettersom sertifikatprisen ikke er høy nok til  å løfte markedet.

Samtidig økes bevilgningene til Enova, som leter med lys og lykte etter investeringsvillige aktører. Enova selv mener at kritikken fra Riksrevisjonen er unyansert og at det er et stort behov for markedsutvikling og teknologiutvikling innen varme og energieffektivisering. Enova følger bare avtalen med OED. Riksrevisjonen konkluderer med at det er "uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging" Men problemet er heller at at andre virkemidler drar i ulike retninger.

Solberg-regjeringen med støtte av Venstre og Krf hadde en unik mulighet til å gjøre noe for å hjelpe Enova ved å beholde den økningen i elavgiften som regjeringen Stoltenberg endelig lanserte etter åtte år, men de turte ikke å ta den helt ut. Det endte med en liten økning, men den monner ikke. De andre nordiske landene har høye elavgifter som gjør det lønnsomt å drive med enøk og fornybar varme, samtidig som de investerer stort i fornybar kraft.

Det er derfor større grunn til å kritisere politikere som forventer investeringer i energieffektivisering og fornybar varme i et marked hvor strømmen er billigere enn alle andre alternativer. Vi trenger fornybar kraft i Norge, som kan erstatte olje og gass i mange sektorer. Men vi trenger også mer fornybar varme.  

Vi bruker fortsatt nærmere 70 prosent direkte el til oppvarming i Norge, noe som gir liten fleksibilitet i vårt vannkraftbaserte kraftsystem. Derfor er energiomlegging fortsatt et politisk mål. Vi trenger mer vannbårne systemer i bygg for å bidra til å balansere energisystemet mellom tørrår og våtår. Og da er vi rett inn i debatten om passivbygg trenger varme om vinteren. Den skriver jeg om en annen gang.