Miljøavgifter virker!

Daglig leder Heidi Juhler

"Grønne skatter – blå klimaløsning?" var tittel på frokostmøtet til Fremtiden i våre hender jeg var på i morges. Økonomiprofessor Bård Harstad fra Universitetet i Oslo viste hvordan direkte skatter og avgifter på adferd man ikke ønsker gir mest effekt. Subsidier og belønning er bra, men mindre effektfullt, og kvoteordninger gir markedsvridninger som gjør at tiltaket ofte feiler, påpekte han under sin egen overskrift "Grønne skatter - er egentlig blå".

Dette er en analyse vi i Norsk Fjernvarme støtter fullt ut. Miljøavgifter virker - de får faktisk folk til å bytte fra fossilt brensel til fornybart.

I et marked med lave elpriser som i dag hjelper det lite med enøkmidler til solstrøm og varmepumper: strømmen er rett og slett for billig til at folk utover spesielt interesserte bryr seg. Og alle vet at markedet for Co2-kvoter ikke fungerer.

Høyres Heidi Nordby Lunde, Frps Gjermund Hagesæter og Venstres Ola Elvestuen deltok i debatten på frokostmøtet, og alle var for grønne skatter. Fra NHO kom det spørsmål om hvorfor regjeringen øker elavgiften når man samtidig skal satse på elbiler og elektrifisere transporten. Ikke overraskende svarte Nordby Lunde og Hagesæter at økningen ikke var deres forslag og at Venstre måtte svare for økningen. Men dessverre var Ola Elvestuens svar noe uklart: at kraften i Norge er fornybar, men at den er en del av et nordisk og norderuopeisk marked, som har innslag av fossil strøm. Derfor er det et mål å redusere elforbruket, sa han.

Riktig svar er at man bruker el til ulike formål. Det er god miljøpolitikk å elektrifisere sektorer som ikke har andre alternativer enn fossilt, men det er ikke greit å øke direkte el i varmemarkedet, for der har vi gode, rimelige  og fornybare alternativer. En løsning kunne være å innrette elavgiften mot varmemarkedet og slik rendyrke den som en miljøavgift. Da blir den mer formålsrettet, men ingen på Stortinget har tatt den ballen.

Å styrke alternativene til el i varmemarkedet handler ikke bare om miljø, men også om fleksibilitet i energisystemet. I overskuddsperioder kan el benyttes i vannbårene systemer på linje med annen spillvarme. I underskuddsperioder kan andre energikilder erstatte el nærmest på timen. Det er tydeligvis vanskelig å ha mange hensyn i hodet på en gang, men disse sammenhengene skal vi fortsette å minne politikerne om.

Riksrevisjonen retter baker for smed

Daglig leder Heidi Juhler

I en fersk rapport kritiserer Riksrevisjonen Enova for ikke å gjøre jobben sin. Målene nås ikke fordi flere prosjekter blir kansellert. Resultatet er at Enova sitter igjen med penger de ikke blir kvitt. Men Enova kan ikke lastes for at andre politiske virkemidler spenner beina under deres virksomhet.

Riksrevisjonen peker helt korrekt på i sin rapport at lave strømpriser og lave CO2-kvotekostnader gir liten investeringsvilje for aktørene innen fornybar varme og energieffektivisering.  Og strømprisen kommer fortsatt til å være lav. En av årsakene er det vedtatte målet om 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 til 2020 ved hjelp av grønne sertifikater i et felles norsk-svensk marked. Dette er åpenbart viktig for å nå mål om fornybar energi, men når Stortinget i sommer sa nei til flere utenlandskabler, vil masse innestengt kraft redusere prisene ytterligere ettersom sertifikatprisen ikke er høy nok til  å løfte markedet.

Samtidig økes bevilgningene til Enova, som leter med lys og lykte etter investeringsvillige aktører. Enova selv mener at kritikken fra Riksrevisjonen er unyansert og at det er et stort behov for markedsutvikling og teknologiutvikling innen varme og energieffektivisering. Enova følger bare avtalen med OED. Riksrevisjonen konkluderer med at det er "uklart om Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innen energiomlegging" Men problemet er heller at at andre virkemidler drar i ulike retninger.

Solberg-regjeringen med støtte av Venstre og Krf hadde en unik mulighet til å gjøre noe for å hjelpe Enova ved å beholde den økningen i elavgiften som regjeringen Stoltenberg endelig lanserte etter åtte år, men de turte ikke å ta den helt ut. Det endte med en liten økning, men den monner ikke. De andre nordiske landene har høye elavgifter som gjør det lønnsomt å drive med enøk og fornybar varme, samtidig som de investerer stort i fornybar kraft.

Det er derfor større grunn til å kritisere politikere som forventer investeringer i energieffektivisering og fornybar varme i et marked hvor strømmen er billigere enn alle andre alternativer. Vi trenger fornybar kraft i Norge, som kan erstatte olje og gass i mange sektorer. Men vi trenger også mer fornybar varme.  

Vi bruker fortsatt nærmere 70 prosent direkte el til oppvarming i Norge, noe som gir liten fleksibilitet i vårt vannkraftbaserte kraftsystem. Derfor er energiomlegging fortsatt et politisk mål. Vi trenger mer vannbårne systemer i bygg for å bidra til å balansere energisystemet mellom tørrår og våtår. Og da er vi rett inn i debatten om passivbygg trenger varme om vinteren. Den skriver jeg om en annen gang.

Stortingspolitisk remis

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

For en uke siden skrev jeg om Siv Jensens forhandlingsbudsjett og i dag var forhandlingene over. De fire borgerlige partiene har greid å bli enige om et statsbudsjett for første gang. Heldigvis fikk de to juniorpartnerne Venstre og Krf med seg storesøstrene i regjeringen på en noe grønnere sluttsum enn det det lå an til for en uke siden.

Flere har bemerket på Twitter i dag at den borgerlige pressekonferansen om statsbudsjettet ikke nådde opp mot Magnus Carlsens kamp om verdensmestertittelen i sjakk i India. Men i motsetning til Carlsens kamp, endte statsbudsjettet i et slags stortingspolitisk remis:

Rammene i budsjettet er i stor grad lagt av den rødgrønne regjeringen, dagens blå regjering tok innholdet noen trekk til høyre, mens Krf og Venstre trakk det hele litt tilbake igjen.

Vi i Norsk Fjernvarme har den siste uken gjort vårt for å vise det fornuftige i å få på plass den lille påplussningen i elavgiften som de rødgrønne hadde lagt inn. Både Venstre og Krf hadde det med på lista da de satte seg til forhandlingsbordet. Iherdig innsats fra de to førte til at økningen er inne igjen, men bare med halvparten av det som lå i de rødgrønnes budsjettforslag.
- Det satt veldig langt inne, kunne en kilde nær forhandlingene fortelle meg i dag.

Det er gledelig for alle produsenter av fornybar varme at elavgiften løftes, ettersom fjernvarmeprisen for det meste er bundet til strømprisen. Den lille økningen på et halv øre per kilowattime går rett inn på bunnlinjen for dagens og framtidens fornybare fjernvarmeprosjekter. Økningen er ikke stor, noe som knapt gjør den merkbar for elkundene, som uansett nyter godt av allerede svært lave priser. Samtidig bærer økningen bud om vilje også i det nye regjeringsflertallet til mer vekt på grønn avgiftspolitikk som blant annet vil gi mer fornybar varme.

Ingen av partiene er satt i matt etter den siste ukes sluttspill, men det har vært intenst. For vår del ble regjeringens to trekk tilbake fra forgjengernes forslag etterfulgt av ett trekk fram fra sentrumspartiene. I sum blir det framgang - og en smakebit på at de politiske sjakkspillet er tilbake på Stortinget igjen.

Siv Jensens forhandlingsbudsjett

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Finansminister Siv Jensen (Frp) mener det var mange snubletråder som ventet på henne i budsjettforslaget hun overtok fra de rødgrønne. Etter tre uker med "opprydding" legger hun ut noen nye til samarbeidspartnerne i Venstre og KrF. Og flere av dem handler om klima.

Siden dette er en blogg om varme, skal jeg ikke komme inn på elbilbransjens ramaskrik etter Transnova-kutt, miljøbevegelsens ramaskrik om budsjettkutt i regnskogsatsingen eller bistandsorganisasjonenes ramaskrik om bistandskutt. Men at dette er saker både Venstre og Krf kunne tenke seg å endre på, er åpenbart.

For oss i Norsk Fjernvarmes del vil kampen de neste dagene stå om å få beholde den lille økningen i elavgiften som den rødgrønne regjeringen la opp til, men som Siv Jensen har fjernet.

I et marked med lave strømpriser - og med utsikter for lave strømpriser i lang tid framover - er ikke et lite påslag i elavgiften spesielt betydningsfull for den jevne strømkunden og det har vært lite oppmerksomhet om denne økningen. Men for alle som jobber med energieffektivisering, er den svært viktig. Det er den også for fjernvarmebransjen, som har sine priser regulert til strømprisen. Litt høyere elavgift slår rett inn på lønnsomheten til fornybare varmeprosjekter og ville derfor vært en velkommen håndsrekning til en bransje med lave marginer.

Den nye regjeringen har hatt høy profil på nettopp ENØK-arbeid og olje- og energiminister Tord Lien har lovet å satse på "mykje lys og mykje varme". Dermed er det underlig at akkurat denne delen av det rødgrønne budsjettet blir endret. Litt høyere elavgift er en effektivt og ubyråkratisk måte å sørge for mer fornybar varme i Norge.

I Venstres alternative budsjett tar partiet til orde for en større økning av elavgiften enn den de rødgrønne la opp til - og Unge Venstre er svært skuffet over regjeringens kutt på dette feltet.

Vi har derfor et visst håp om at Venstre får dette på plass igjen, men dette er åpenbart nå en brikke i den store tautrekkingen som starter i Stortinget mandag, når de fire samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og Krf setter seg ned rundt forhandlingsbordet.

Etter åtte år hvor Stortingsflertallet satt i regjering, er ikke regjeringens budsjettforslag lenger en fasit som presenteres Stortinget. Det Siv Jensen presenterte fredag var et forhandlingsbudsjett. Først når Finanskomiteen kommer med sin innstilling til resten av Stortinget 20. november får vi fasiten.