 |
| Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg |
Strandskog bruker OBOS som sannhetsvitne for sin påstand. Bakgrunnen er et oppslag i Aftenposten, hvor påtroppende OBOS-sjef Daniel Siraj tilsynelatende framfører et slikt regnestykke.
Problemet er at OBOS-regnestykket dreier seg om påstått merkostnad for vannbåren varme i Kværnerbyen, ikke tilknytningsplikt for fjernvarme. Aftenposten lagde derfor en oppfølger, hvor Siraj klargjør hva regnestykket går ut på:
– Beregninger vi har fått utført viser at det i gjennomsnitt er 60.000 kroner å spare pr. leilighet ved å kutte ut alle former for vannbåren varme, oppklarer Siraj overfor Aftenposten.
Alle som har et snev av innsikt i oppvarmingsløsninger i bygg vet at det er byggteknisk forskrift (TEK10) som krever at nybygg må utstyres med et energifleksibelt, vannbårent varmeanlegg. Det er uavhengig av om den aktuelle kommunen har tilknytningsplikt til fjernvarme eller ikke. Tilknytningsplikten er bare et kommunalt verktøy som de folkevalgte kan bruke hvis de ønsker å bygge ut miljøvennlig fjernvarme det aktuelle stedet. I Oslo, som sitter på store ressurser med gjenvunnet varme fra kloakk og restavfall, ønsker politikerne å bruke dette verktøyet, for å sikre at disse ressursene ikke går til spille.
Strandskog sier at OBOS heller burde få bruke "luft-til-luft-varmepumper, jordvarme eller elektrisk anlegg" til de 1.800 leilighetene i Kværnerdalen. At Strandskog ønsker et frislipp for panelovner til direktevirkende elektrisk oppvarming er forståelig, siden mange av hans medlemmer lever av å selge panelovner. Hvordan han mener de 1.800 moderne leilighetene skulle utstyres med luft-til-luft-varmepumper på en effektiv, estetisk og god måte, er mer uklart for meg.
Mer spesielt er det at en erfaren mann som Strandskog underslår at effektiv utnyttelse av "jordvarme", og her mener han sannsynligvis bergvarme med energibrønner, krever varmepumpe med vannbåren energidistribusjon i bygget. Kanskje til og med et lokalt nærvarmenett basert på en storskala varmepumpe. Uansett blir kostnadene til rørene i selve bygget tilsvarende om man hadde brukt fjernvarme. Og her kommer vi til poenget – som ikke dreier seg om fjernvarme – nemlig kostnadene til den vannbårne oppvarmingen i bygget.
Jeg har ikke sett regnestykket til OBOS, men hvor dyrt det vannbårne anlegget blir, er selvsagt helt avhengig av hvilke løsninger som bygges. I VVS aktuelt-saken viser fagdirektør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen (EFO) til en COWI-rapport som Enova fikk laget, hvor kostnader til vannbåren varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, blir gjennomgått. Og ja, det er historisk noe dyrere å investere i et vannbårent anlegg enn panelovnbasert oppvarming. Men rapporten fra 2012 har en interessant konklusjon:"Vannbåren varme kan bli betydelig billigere enn i dag. Nytenking rundt hvordan anlegget konstrueres bør gi kraftig reduksjon i installasjonskostnadene".
Når byggene blir bedre til å holde på varmen, trenger man ikke bygge like omfattende oppvarmingsløsninger som før. Dermed blir vannbåren varme billigere i takt med skjerpede krav i TEK. I Kristiansand bygges det nå leilighetsbygg uten egne rørstrekk til oppvarming, men hvor det hentes vannbåren energi fra den varme tappevannskretsen til den nødvendige gulvvarmen på bad og øvrige oppholdsrom.
Dette er eksempel på en moderne, enkel og effektiv løsning OBOS burde se nærmere på. For: Da blir'e billig, Strandskog!
(Dette innlegget ble først publisert hos VVS-aktuelt 11. september)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar