Grønn, gjenvunnet varme

Daglig leder Heidi Juhler
i Norsk Fjernvarme

- Energigjenvinning er en fornuftig måte å behandle sorter avfall på – det er ren energi, slo statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet fast på Arendalsuka.

Han innledet på vårt seminar om "Urbane løsninger i lavutslippsamfunnet", som Norsk Fjernvarme arrangerte i samarbeid med Avfall Norge, KS Bedrift og Klimapartnere i sørlandsbyen fredag 14 august.

Det er kommunene som i praksis skal jobbe for Regjeringens null-vekst mål, påpekte Lunde. Det krever tettere byer, med konsentrert bygging om kollektive knutepunkt. Men den grønne økonomien handler også om ressursutnyttelse.

Det gjør nettopp Agder Energi Varme når de bruker gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og fra industri i Kristiansand.

"Enkelt, usynlig, effektivt" var direktør Torstein Melhus' beskrivelse om fjernvarme fra slik spillvarme og fjernkjøling fra sjøen. Og ikke et gram CO2 slippes ut ved å ta denne energien i bruk.

Alle bransjer skal kutte utslipp, men bedriftene kan bare kutte de utslippene de selv produserer.

Vi som jobber med fjernvarme skal erstatte fossil energi med fornybare ressurser, og følge opp stortingets marsjordre om å fase ut fossil olje.

På samme måte skal industri og avfallssektor ta tak i sine utslipp, mens fjernvarmens rolle er å bruke den gjenvunne energien herfra, som ellers ville ha gått tapt, når alle andre tiltak er gjort.

Det er bare de som eier avfallet som kan gjøre tiltak der: som å gjenvinne plast, erstatte fossil plast med bioplast - eller fange karbonet i forbrenningsprosessen, slik Jannicke Gerner Bjerkås fra EGE fortalte om at de er i gang med å teste ut på Klemetsrud i Oslo.

Alle vi andre kan gjøre vår skjerv både hjemme, i kommunen og i næringslivet, ved å sortere, men først og fremst skape mindre søppel.

Det var full støtte for denne arbeidsdelingen fra Høyre, Venstre og SV i debatten som fulgte, men et lite vedheng henger alltid med når avfallsvarme diskuteres - denne gang fra Zero, som påpekte at det jo slippes ut CO2 ved avfallsforbrenningen.

Men poenget er altså dette: Den mest miljøvennlige behandlingen av sortert restavfall er forbrenning. Deponi er forbudt, blant annet fordi deponier gir et mye høyere utslipp av skadelige klimagasser. Varmen fra den lovpålagte avfallsforbrenningen er der altså uansett. Så spørsmålet er om man skal bruke denne energi eller ikke bruken den - eller  "Hva skal vi ellers bruke den til?"

Det soleklart mest effektive er å  bruke den til grønn, gjenvunnet fjernvarme. som Lunde helt riktig sa: Det er ren energi!

Et lite hjertesukk til slutt: Det er en stor styrke, men også et problem med grønn fjernvarme at den er usynlig. Det er flott i hverdagen, men ikke når man skal forklare fjernvarmen i aviser og på konferanser, som er nødvendig for at folk forstår den gode jobben som gjøres.

Derfor en oppfordring til alle som driver med fjernvarme, gjenvunnet energi og ressursutnyttelse – Gjør det usynlige synlig!

TEK15: Marsjordre til alle som lever av vannbåren varme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Regjeringens forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift er en marsjordre til alle som bygger, leverer eller leverer til vannbårne anlegg i bygg. Anleggene må bli enklere, billigere og bedre – og det må skje nå.

Mye er blitt sagt om det såkalte TEK15-forslaget kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sendte ut på høring i februar. Og mye skal sies før høringsfristens utløp 18. mai.

Det er nok å ta tak i for oss som er opptatt av at morgendagens bygg bør utrustes med vannbårne energianlegg, men dokumentet setter også ord på en utvikling vi må forholde oss til uavhengig av hvor TEK-en lander.

For det første fastslås det at også framtidens bygg vil ha behov for varmesystemer. For det andre fastslås det at de vannbårne systemene ikke bør bygges som i dag:

- Selv med lavere varmebehov i nye bygg vil det fortsatt være et varmebehov i byggene. Det reduserte energibehovet gir imidlertid muligheter for forenklede varmesystemer, som kan gi økt utformingsfleksibilitet og kostnadsbesparelser, skriver Sanners departement i høringsnotatet.

I konsekvensvurderingen Multiconsult har laget for departementet, som ligger til grunn for mange av konklusjonene i høringsnotatet, påpekes det at "mulige kostnadsreduksjoner" i distribusjonen av varme vil øke lønnsomheten av tiltakene som foreslås "betydelig". Men for at disse kostnadene skal kunne kuttes, må noe skje i markedet:

- For at besparelsen skal realiseres er det en forutsetning at VVS-bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger, og at energiforsyningssystemet ikke overdimensjoneres, skriver Multiconsult.

Marsjordren fra TEK-en passer som hånd i hanske med et nytt bransjeinitiativ som VVS-foreningen, Norsk varmepumpeforening og Norsk Fjernvarme har gått sammen om å dra i gang. Med på laget i styringsgruppa i prosjektet er også personer fra Aspelin Ramm og Norconsult. Prosjektet har arbeidstittelen "Rør i bygg" og tvetydigheten i navnet er med hensikt.

Vi har lenge sett at forenklingen og innovasjonen som skisseres og prates om innen vannbåren varme har vanskelig for å spre seg til faktisk utbygde anlegg, og at det som bygges fort blir glemt og gjemt i forbildeprosjekter som sjelden når massemarkedet. Erfaringer fra driften av nyskapende anlegg er også vanskelig å få tak i for andre. Det fører til stor uvisshet og uvitenhet blant dem som bestiller anlegg om hva som finnes av moderne løsninger, hvordan de virker og hva de koster.

Særlig kostnadene er sentrale. I Multiconsult-rapporten har forfatterne hentet fram diverse andre kostnadsrapporter fra skrivebordsskuffene, for å kunne mene noe om hva et vannbårent anlegg bør koste. Anslagene fra rapportene er forsiktig sagt sprikende – og bidrar til Multiconsults usikkerhet om hvilke besparelser man faktisk kan regne med.

Det "Rør i bygg" ønsker å etablere er en praktisk, oversiktlig og tilgjengelig møteplass hvor nye og velprøvde løsninger presenteres – og samtidig utvikle en bransjestandard for hva man kan forvente at et moderne vannbårent anlegg bør koste. For å få til dette, er prosjektet avhengig av å finne og kartlegge de gode løsningene – og vise fram de innovative produktene. Noe har vi på blokka, men vi vil gjerne komme i dialog med alle gode krefter her. 

Samtidig håper vi prosjektet også kan være med å identifisere behovet for nye løsninger som bør være hyllevare hos dem som leverer anlegg. Målet er å gi markedet et spark i baken, øke bestillerkompetansen hos dem som kjøper anlegg og heve standarden på det som leveres.

Vi er veldig glade for at Enova nå har valgt å gå inn i prosjektet med midler for å finansierer en første kartleggingsfase i løpet av 2015. Det haster med å komme i gang.

(Dette innlegget er på trykk i mars-utgaven av VVS-aktuelt)

Ødeleggende feilslutninger om avfallsvarme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Norge skal bli et lavutslippsamfunn og Miljødirektoratet leverte i høst det som skal være myndighetenes faktagrunnlag for å komme dit. Dessverre inneholder rapporten noen ødeleggende feilslutninger om utslipp fra fjernvarme.

I rapporten "Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling" identifiserer Miljødirektoratet norske utslipp og skisserer i brede linjer tiltak som må til for på veien til lavutslippssamfunnet. Dette er et viktig arbeid.

Siden energiproduksjonen i Norge stort sett er fornybar eller CO2-nøytral, er den i liten grad omtalt. Direktoratet beregner likevel at energiforsyningen sto for 2,9 prosent av Norges utslipp i 2012. Siden kraftsektoren er nær utslippsfri, hvor kommer da CO2-en fra? Jo, gasskraftverket på Mongstad, kullkraft på Svalbard – og fjernvarme, skriver direktoratet. At gass og kull genererer utslipp er velkjent, men hva med fjernvarmen? For tallene i rapporten rimer dårlig med utviklingen i vår bransje, hvor nå grunnlasten er fornybar eller CO2-nøytral og hvor også spisslasten blir grønnere og grønnere.

Svaret er avfall. Miljødirektoratet har i rapporten valgt å legge alle utslipp fra forbrenning av restavfall til fjernvarmesektoren. Altså ikke bare avfallsvarmen som brukes til fjernvarme, men også den som ikke brukes til fjernvarme. "Avkjølt fjernvarme", altså. Et begrep uten mening og den første feilslutningen.

Feilslutning nummer to er en inngrodd oppfatning om at avfallsforbrenning er til for å lage fjernvarme. Det stemmer faktisk ikke når direktoratet skriver at "avfall er den viktigste ressursen i fjernvarmen". Det er spillvarmen fra forbrenningen som er den viktigste ressursen. Restavfallet skal forbrennes uansett, for å legge det på dynga ble forbudt i 2009. Forbudet er fornuftig, ettersom det gir fire ganger så høye klimagassutslipp å legge restavfallet på deponi sammenlignet med forbrenning. Forbrenningen er altså i seg selv et viktig tiltak for å redusere utslipp.

Siden forbrenningen finner sted uansett, blir det egentlige spørsmålet for fjernvarmesektoren om man skal ta vare på varmen forbrenningen genererer eller ikke. Alle er enige om at det er lurt å ta varmen i bruk, også Miljødirektoratet, som gjerne vil ha strengere krav til energigjenvinning ved forbrenning. Problemet er imidlertid at slik direktoratet ser det, er det brukeren av denne spillvarmen som blir sittende med ansvaret for utslippet fra forbrenningen.

Poenget med å identifisere utslipp i en sektor må være å få på plass tiltak for å kutte dem. Utslippskutt fra avfallsforbrenning håndteres av avfallssektoren og oppskriften er å følge avfallshierakiet og sortere ut mest mulig gjenvinnbare ressurser fra det som må forbrennes. Dette støtter vi i Norsk Fjernvarme helt og holdent. Men den eneste måten fjernvarmen kan "kutte sine utslipp" fra bruk av avfallsvarme er å la kråkene få den isteden. Nei, forresten, også når avfallsvarmen ikke brukes til fjernvarme er visst fjernvarmen utslippsansvarlig, ifølge direktoratets logikk.

I nasjonal sammenheng er utslippsfordelingen kanskje ikke så interessant. Det store problemet oppstår når Miljødirektoratets feilslutning gjøres om til utslippsregnskap for eiendomsaktører, kommuner og andre lokalt. Med en brun vekting av fjernvarme, gir det positiv effekt i eget utslippsregnskap å kutte ut varme fra avfallsforbrenning. Men ingen utslipp kuttes i virkeligheten, siden forbrenningen uansett finner sted.

Løsningen er å se på avfallsvarmen som CO2-nøytral energi, slik som all annen spillvarme, som er en viktig ressurs å bruke for å realisere lavutslippssamfunnet.  Å straffe fjernvarmen for å bruke denne spillvarmen, blir meningsløst.

Kortslutninger fra Norsk Teknologi

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Norsk Teknologi-direktør Tore Strandskog blander sammen tilknytningsplikt for fjernvarme og kostnader ved vannbåren varme i en uredelig røre i sin kamp for elektriske oppvarmingsløsninger.

I et innlegg på vvsaktuelt.no 6. august går Strandskog hardt ut mot tilknytningsplikten norske kommuner har mulighet til å innføre i konsesjonsområder for fjernvarme. Den "hindrer nytenking og energiløsninger i bygg" og er "et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet", får vi vite. Det er lov å mislike politiske vedtak, men det kreves et noe høyere presisjonsnivå enn det Strandskog oppviser når det skal argumenteres mot dem.

En av kortslutningene fra Strandskog er å sette lavenergibygg og fjernvarme opp mot hverandre. Selv om varmebehovet per kvadratmeter går ned med nye byggekrav, går antallet kvadratmeter opp i de sentrale strøkene hvor fjernvarmen finnes – i takt med den store urbaniseringen Norge opplever. For store boligblokker kommer det stabile behovet for tappevann og baderomsvarme hele året i tillegg. Det gjør at det fortsatt vil være et betydelig varmebehov som må dekkes.

Norge trenger både fjernvarme og lavenergibygg. Rasjonale bak tilknytningsplikten er at kommunene ønsker å utnytte det åpenbare, samfunnsøkonomiske potensialet ved å se dette behovet i sammenheng, framfor at det bygges energisentraler i hver bykjeller. Slik sikrer man at byene utrustes med infrastruktur som gjør det mulig å forsyne bygningene med miljøvennlig energi i stor skala også når det er som kaldest på vinteren.

En annen kortslutning fra Strandskogs side er å blande sammen anleggsbidrag for tilknytning til fjernvarme med utgiftene en utbygger har til installering av et vannbårent varmesystem. Dette er to forskjellige ting, noe Strandskog egentlig vet godt. I rapporten Norsk Teknologi førte i pennen i 2012, som Strandskog viser til i sitt innlegg, påpekes det helt korrekt at "de 
fleste
store bygg uansett 
installerer 
vannbaser t
distribusjonssystem
for
 varme
 og
 eventuelt 
kjøling" uavhengig av tilknytningsplikten, siden dette følger av paragraf 14.7 i byggeteknisk forskrift.

Vannbåren varme og kjøling er gjerne selve forutsetningen for å realisere de prosjektene med høye energimål som Strandskog mener tilknytningsplikten hindrer. I hans egen rapport trekkes lokal solvarme og varmepumpe fram som alternativer til fjernvarme. Begge disse løsningene krever vannbårne systemer for å komme til sin rett. Derfor blir det nok en klar kortslutning når Strandskog mener ekstrakostnader for vannbåren varme er et argument mot tilknytningsplikten.

Konklusjonen blir at Strandskog tydeligvis ønsker å fjerne fleksibiliteten vannbårne løsninger gir et bygg og isteden låse dem til alternativet, som er "elektriske varmeløsninger i hele byggets levetid". Det er en ærlig sak, men da kan vi virkelig snakke om "et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet". Og hvordan en retur til helelektrisk oppvarming kan betegnes som "nytenkning om energiløsninger i bygg" er en kortslutning det er vanskelig å forstå.

(Dette innlegget ble opprinnelig publisert av VVS-aktuelt fredag 8 august 2014)

Regjeringens kamp mot fossilene

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

På Høyres landsmøte lanserte klimaminster Tine Sundtoft partiets handlingsplan for "blå plitikk - grønt bymiljø" hvor ett av mange tiltak er å gjøre fjernvarmen fossilfri. Et lite ord lagt inn i paragraf 5.2.3 i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett tre dager etterpå gir en pekepinn om at målet nærmest allerede kan være nådd.

En av de mest konkrete bærebjelkene i klimaforliket er å fase ut oljefyring til oppvarming innen 2020, og for alle statlige bygg innen 2018. I revidert nasjonalbudsjett går regjeringen lenger og fastslår at "Regjeringen vil forsterke klimaforliket og har som ambisjon å fase ut oljekjeler for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016".

Trykket på utfasing av oljefyring er veldig bra og vi i fjernvarmebransjen synes det er supert at regjeringen strammer skruen ytterligere. Så langt er de siste årenes utbygging av fjernvarme en viktig årsak til at den storstilte utfasingen i byene så langt har vært mulig. En fersk NVE-rapport fastslår samtidig at det fortsatt er et stort potensial for å bytte oljefyring med fjernvarme i sentrale strøk framover, og påpeker samtidig hvor viktig fjernvarmen er for forsyningssikkerheten der det finnes mye av den.

For det er ikke helt uvesentlig hva man erstatter oljefyringen med. Det er ikke utenkelig at Sundtofts fossilfrie ambisjon henger sammen med dette. Bakgrunnen kan være at mange fortsatt har en utdatert oppfatning av at fjernvarmen i Norge har et stort innslag av olje og hvorfor skal man da bytte?

Sannheten er at det aldri har vært brukt så lite olje i fjernvarmen i Norge som det gjøres i dag. Den siste tilgjengelige årsstatistikken, fra 2012, viser at olje bare sto for litt over 2 prosent av fjernvarmens energimiksen i Norge. De første tallene vi har sett fra noen av de store selskapene tyder på at denne andelen ble enda mindre i 2013. Og hva er det oljen brukes til i fjernvarmeanleggene? Jo, til spisslast, altså som en siste utvei for å sikre forsyningen på de kaldeste dagene.

Derfor er det interessant å merke seg ordet "grunnlast" i formuleringen om oljekjelene fra revidert statsbudsjett, altså det man bruker til varme i en normalsituasjon. Hvis dette prinsippet ligger til grunn for Sundtofts ambisjon for fjernvarmen, har bransjen svært gode nyheter til henne:

De aller fleste fjernvarmeselskapene er der allerede!

Bransjens kraftige trykk på utfasing av den lille gjenværende andelen olje i fjernvarmen dreier seg nå imidlertid om at også spisslasten skal bli fornybar. Storaktøren Hafslund Varme er for eksempel kommet svært langt i å oppnå dette, noe Hafslunds Cato Kjølstad fortalte om på Bioenergidagene nylig.

Hvor spisslasten skal komme ifra er noe alle aktører som skal bytte ut oljekjelen sin bør tenke på. Også det offentlige med Statsbygg i spissen.

Avfallspolitikken må levere utslippskutt

 Heidi Juhler (Norsk Fjernvarme), Sigrid Hjørnegård (Energi Norge) og Nancy Strand (Avfall Norge)

Klimaet vinner på at Norge rydder opp i egen bakgård og bruker energien fra eget restavfall i det norske energisystemet. Det må ligge til grunn for debatten om avfallsforbrenning i Norge.

Forskningsrapporter og medieomtale har de siste ukene vist en bekymringsfull ubalanse i markedet for energigjenvinning av avfall i Norge. Markedsprisen i Norge ligger langt under selvkost, drevet av en Sverige-eksport som presser prisene til bunns på begge sider av Kjølen. Dette er veldig dårlige nyheter for miljøvennlige norske forbrenningsanlegg, som sliter med driften. For norske kommuner uten egne forbrenningsanlegg er det nå langt billigere å sende avfallet til Sverige enn å behandle og gjenvinne det i Norge.

Denne utviklingen bør bekymre alle som er opptatt av lokal ressursutnyttelse, forsyningssikkerhet og klimatiltak her hjemme.

For det første gir forbrenning i Norge en solid klimaeffekt sammenlignet med eksport til Sverige, noe en fersk Thema Consulting-rapport dokumenterer. Grunnen er varmen fra den norske forbrenningen av rundt 1,6 millioner tonn restavfall årlig bidrar sterkt til at fjernvarmen i Norge ikke lenger er avhengig av fossile energikilder. Samtidig er denne fjernvarmen den viktigste driveren for at oljefyrene i byene snart er historie. Slik sett bidrar avfallsvarmen til en dobbel utfasing av oljebruk i Norge. Den årlige eksporten av 1 million tonn avfall på allerede overbelastede veier til Sverige brukes også til fjernvarme, men der erstatter avfallet i større grad bruk av grønn bioenergi.

For det andre øker avfallsvarmen forsyningssikkerheten i storbyenes kraftsystem, når den leveres gjennom en CO2-nøytral energibærer som fjernvarme. Som en ny NVE-rapport viser, står fjernvarme for opptil 40 prosent av effektbehovet vinterstid i byer som Oslo og Trondheim. Begge steder er avfall den største energikilden. I samspill med andre fornybare energikilder gjør avfallsvarmen at storbyen Oslo får grønn varme i rørene også når kuldegradene kryper nedover.

For det tredje gir lave priser på eksport til Sverige det mindre lønnsomt å sortere og materialgjenvinne avfall i Norge. Lav materialgjenvinning gir en negativ klimaeffekt. Forbrenning av nedbrytbart restavfall kutter i seg selv utslippene med tre firedeler sammenlignet med deponering. Derfor ble deponering forbudt i 2009. Det er likevel viktig at at det bare er nødvendig forbrenning som finner sted. For eksempel er klimagevinsten stor ved resirkulering av gjenvinnbar plast framfor forbrenning. I dag brenner vi nær 60% av restavfallet, mens de gjenværende 40% går til gjenbruk og materialgjenvinning. Det burde vært omvendt.

Høyres avfallspolitiske talsmann Odd Henriksen inviterte mandag til høringsseminar på Stortinget for å diskutere hvordan løsninger på avfallsbransjens problemer kan bidra til reduksjon av norske klimautslipp og dermed til at Norge kan nå klimamål og -forpliktelser. Det er et prisverdig initiativ.

Skal vi få full klimaeffekt av material- og energigjenvinningen av norsk avfall, må myndighetene stille strengere miljøkrav til hvordan de ulike avfallstypene skal behandles når avfall settes ut på anbud. Hvis ikke kan billige løsninger koste klimaet dyrt. Ved å legge EUs nærhetsprinsipp til grunn og vektlegge lavere utslipp av klimagasser, vil klimavennlig gjenvinning av materialer og energi også kunne skje med lønnsomhet i Norge.

Sigrid Hjørnegård, direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme

(Denne felles kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 2. april 2014)

La energisystemet gjøre byene klimasmarte!

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg

Miljøstiftelsen Zero inviterte i morges til frokostmøte og debatt om klimaveivalg i arbeidet med det nye statsbudsjettet. Blant friske spissformuleringer og velkjente argumenter om elbiler i kollektivfeltet, grønne skatter og fornybarsubsidier kom Høyres Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus, med noen innspill vi håper stortingspolitikerne tar med seg videre.

Lunde advarte mot å la debatten om fornybar energi i for stor grad dreie seg om å låse inn energiproduksjon i enkeltbygg basert på teknologi som brått kan bli utdatert.

– Er det noen som husker smart-huset til Bill Gates, spurte Lunde, og viste til 2000-tallets IT-hustrend som i stor grad handlet om å stappe flest mulig kabler inn i husveggene. Meningen var at husene skulle kunne nyttiggjøre seg morgendagens IT-løsninger.
– Men så kom de trådløse nettverkene, påpekte hun. Teknologiutviklingen gjorde rett og slett de innebygde kablene overflødige siden all teknologien med ett kunne kobles kabelfritt sammen.

Debatten om valg av energiløsninger i byene må ha med seg dette perspektivet. Er det rasjonelt å bygge inn energiproduksjonen i hvert enkelt bygg eller risikerer man da å bomme på morgendagens fornybarløsninger? Vi håper Kommunal- og moderniseringsdepartementet tenker nøye gjennom dette når de skal meisle ut et forslag til nye energiregler i byggeforskriftene (TEK15) i løpet av de neste månedene.

Fjernvarme handler om kollektive varmeløsninger i tettbebygde strøk. Hensikten er å ta vare på og bruke det som måtte finnes av tilgjengelige varmeressurser til å varme byen, men også om å rigge byggene for fremtiden. Et godt eksempel er oljefyr-utfasingen i byene, hvor fjernvarmen har vært den viktigste driveren. Til erstatning for én forurensende fossil fyr i hvert bygg, får man gjennom fjernvarmenettet koblet byggene på en vannbåren infrastruktur hvor man i prinsippet kan bruke hva som helst til å varme byggene.

I tidligere tider var det en del fossile energikilder i fjernvarmen, men de er heldigvis så godt som borte. I dag brukes alt fra CO2-nøytral spillvarme fra nødvendig avfallsforbrenning, via biobrensler til storskala fjordvarmepumper. I morgendagens samfunn kan det være helt andre fornybare eller CO2-nøytrale energikilder som brukes. Poenget er at et kollektivt system gjør teknologibytter mye enklere og mer effektivt enn om hvert enkelt hus må forandre.

Et godt eksempel er Akershus Energi Varme sitt solfangeranlegg som sto ferdig på Kjeller i fjor. Nærmest over natten fikk selskapets kunder ta del i solvarmerevolusjonen uten at et eneste bygg måtte endres på. Samtidig som "solkundene" forsatt hadde tilgang på vame fra alle de andre fornybare kildene i fjernvarmenettet.

Denslags lar seg gjøre når et framtidsrettet og fleksibelt energisystem gjør husene klimasmarte.